Z #4 2021: Det faller en tung skygge over barndommen i Agnieszka Hollands Den hemmelige hagen (1993). Men slik hovedpersonen Mary oppdager at tantens gjengrodde hage fortsatt lever – skjærer man et snitt i en av de brungrå grenene, kommer det grønne til syne – ligger livskraften fremdeles intakt i barna. Det gjelder bare å bli klar over den.
_
Z #4 2004: Vil klarere definerte aldersgrenser og forbud mot barnereklame på kinoene bidra til å skjerme barna fra angstfylte opplevelser og kommersielt press? Er det egentlig barna vi vil skjerme med slike tiltak, eller er et oss selv?
_
Blogg: I en tid hvor filmtilbudet for barn preges av en endeløs rekke med dataanimerte globale hits er det inspirerende å høre sanger med andre rytmer - i andre tonearter.
_
Blogg: Med noen unntak er det skuffende få gode barnefilmer som blir satt opp på kino i Norge. - Hvorfor skal ikke barna få tilgang på de gode fortellingene, spør vår blogger som er barnefilmkonsulent i Norsk filmklubbforbund
_
Blogg: Men Studio Ghibli var ikke bare Miyazaki! Etter 14 år med arbeid har animasjonslegenden Isao Takahata sluppet et håndlaget mesterverk. Anbefales! Både voksne og barn vil kunne sette pris på denne gripende fortellingen om en sterk og livlig liten hovedperson.
_
Z #2 2014: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktører: Lars Ole Kristiansen og Tonje Skar Reiersen
_
Z #2 2008: Ifølge Filmmeldingen skal det produseres minst fem barne- og ungdomsfilmer i året. Med rekordåret i fjor var vi gledelig nok i mål. I 2007 kom det 21 norske filmer på kino. Av disse var fem laget for barn og unge under 15 år. De fem norske barnefilmene ble til sammen sett av over halvparten av […]
_
Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er godt tatt vare på både av skuespillere og de filmteknisk ansvarlige, konkluderer hun.
_
Z #1 1990: Den danske filmregissøren Nils Malmros er mest kjent for sine filmer om barn og ungdom. Filmer som har vært trendsettere innenfor dansk filmkultur i nærmere 20 år. Hans seneste film Århus by Night handler om en debuterende filmregissør – men barndommens rike er aldri langt unna i denne filmen heller. Z opplevde Malmros under Norsk […]
_
Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn på fjernsyns- og videomarkedet. Resultatet kan lett bli dårlig kvalitet på filmtilbudet til barn og i lengden en trussel mot kinoenes eksistens.
_
Z #2 1992: Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han synes selv barnefilmer er morsomme. Han synes de er blandt det mest […]
_
Z #2 1992: Det hersker en viss forvirring omkring aldersgrenser for barnefilm i Norge. Artikkelforfatteren, som er ansatt i Statens filmkontroll, gjør rede for de rammebetingelser som er satt av lovverk og forskrifter og filmkontrollens praksis på området.
_
Z #4 1992: Mens den klassiske filmen bygde opp sin fortellerstruktur omkring temaet «boy meets girl», er det blitt produsert et økende antall filmer i de siste tiår med handlingen knyttet til barneskikkelsen. Premisset bak dette essayet er at slike filmer signaliserer et kulturelt og filmestetisk paradigmeskifte som begynner etter den andre verdenskrigen. Filmene er ikke tiltenkt et […]
_
Z #1 1994: Høyere enn himmelen er vellaget, men konvensjonell og altfor lik Frida, mener Zs anmelder. Han skulle forresten gjerne sett en norsk skuespiller i stedet for svenske Harriet Anderson.
_
Z #2 1994: Et utslag av den offentlige satsingen på barn og medier er opprettelsen av egne stillinger med ansvar for å bedre tilbudet av levende bilder for barn. På filmområdet er det nå fire «barnefilmkonsulenter». Ove Watne er ansatt av Norsk kino- og filmfond og har barnefilm på kino som arbeidsfelt, Svend Bolstad Jensen arbeider med barne- […]
_
Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd på grunnlag av en markedsutvikling, men også gjennom engasjement fra filmskapere, foreldre, pedagoger og velmenende sosialdemokratiske politikere. Denne artikkelen trekker noen historiske linjer og avslutter med en oversikt over tilstanden innenfor nordisk barnefilm akkurat nå.
_
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. Lærere og ledere av barnefilmklubber bør sette seg inn i dette tilbudet, som stadig suppleres med nye filmer. Z omtaler noen av de nyeste filmene: En immigranthistorie (John Howe, 1977), Prinsesse Yennenga (Claude Le Gallou, 1986), Mortens badeball […]
_
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir ivaretatt på mange ulike måter. Barnefilmkonsulent Eva Aarrestad Eriksen har gått nærmere inn på Det norske filminstituttets tilbud og ansvar innenfor området barn, unge og film.
_
Z #2 1995: «Barnefilm» er ikke bare «film for barn», det kan like gjerne være «film for hele familien» eller «film for barn og unge». I det følgende skal vi se nærmere på barnefilmbegrepet i forhold til produksjonen av film for barn og unge internasjonalt. I denne sammenhengen vil det være praktisk å skille mellom «barnefilm», «ungdomsfilm» og […]
_
Z #4 2004: Vil klarere definerte aldersgrenser og forbud mot barnereklame på kinoene bidra til å skjerme barna fra angstfylte opplevelser og kommersielt press? Er det egentlig barna vi vil skjerme med slike tiltak, eller er det oss selv? Den svenske barne- og medieforskeren Margareta Rönnberg har gjort seg noen refleksjoner rundt denne tematikken.
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
