La de små barn komme av seg selv
Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han synes selv barnefilmer er morsomme. Han synes de er blandt det mest spennende han kan få se på et kinolerret. Det er han ikke alene om. Ronja Røverdatter trakk f.eks. 1 million mennesker den første visningsmåneden! – 1 million tilskuere kan ikke alle ha vært barn…
Relatert
Film, barn, filminstituttet
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag
Aktuelle kortfilmer for barn og unge
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag
Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst
Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film
Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.
Fra arkivet
Soul til fjells!
Z #1 2015: «The Bar-Keys» med Soul Finger fra Spioner som oss (John Landis, 1985) | kun utdrag
Også filmklubber begynte i det små – Om filmklubbenes historie
Z #3 1983: Med nokså stor rett blir det hevdet at norske filmarbeidere er historieløse. Det samme kan også [...] | kun utdrag
