La de små barn komme av seg selv
Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han synes selv barnefilmer er morsomme. Han synes de er blandt det mest spennende han kan få se på et kinolerret. Det er han ikke alene om. Ronja Røverdatter trakk f.eks. 1 million mennesker den første visningsmåneden! – 1 million tilskuere kan ikke alle ha vært barn…
TweetRelatert
Film, barn, filminstituttet
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag
Aktuelle kortfilmer for barn og unge
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag
Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst
Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie
Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag
Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu
Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag
Fra arkivet
Den vanskelige dialogen
Z #3 1999: Etter filmen: Et manus av Morten Abrahamsen og Geir Greni. | kun utdrag
Kommunale kinoer – et redskap mot voldsfilmen?
Z #1 1998: Det kommunale kinosystemet i Norge har i løpet av dette århundret endret rolle fra en moralens [...] | kun utdrag
Årets norske kortfilmer
Z #3 1995: Hovedprogrammet til Grimstadfestivalen inneholdt i år 73 filmer, hvorav én ikke ble vist og én [...] | kun utdrag