La de små barn komme av seg selv

Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han synes selv barnefilmer er morsomme. Han synes de er blandt det mest spennende han kan få se på et kinolerret. Det er han ikke alene om. Ronja Røverdatter trakk f.eks. 1 million mennesker den første visningsmåneden! – 1 million tilskuere kan ikke alle ha vært barn…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret

Relatert

Film, barn, filminstituttet

Av Eva Aarrestad Eriksen

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst

Av Ingrid K. Dokka

Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag