La de små barn komme av seg selv

Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han synes selv barnefilmer er morsomme. Han synes de er blandt det mest spennende han kan få se på et kinolerret. Det er han ikke alene om. Ronja Røverdatter trakk f.eks. 1 million mennesker den første visningsmåneden! – 1 million tilskuere kan ikke alle ha vært barn…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret

Relatert

Film, barn, filminstituttet

Av Eva Aarrestad Eriksen

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst

Av Ingrid K. Dokka

Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Et spørsmål om å være eller ikke være

Av Per Haddal

To restaurantgjester klager: - Så dårlig denne maten er, sier den ene. Den andre svarer: - Og så små porsjoner! Eller denne: - Hva er forskjellen på en rørlegger og Messias? Jo, Messias kommer nok en dag, men det gjør rørleggeren aldri. Dette låter woody-allensk. Ikke uten grunn. To svenske gubber prater i en park. Den ene forsikrer: - Jag är intellektuell! Så svarer den andre: - Inte jag heller. | kun utdrag

To Be or Not to Be: Traumer, vold og screwballkomedie

Av Maggie Hennefeld

Hva kan man le av? Den amerikanske Hollywood-komedien To Be or Not to Be – med handlingen lagt til et naziokkupert Polen - fikk hard medfart da den kom i 1942, men regnes nå som en satirisk komedieklassiker. | kun utdrag