Aktuelle kortfilmer for barn og unge
Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. Lærere og ledere av barnefilmklubber bør sette seg inn i dette tilbudet, som stadig suppleres med nye filmer. Z omtaler noen av de nyeste filmene: En immigranthistorie (John Howe, 1977), Prinsesse Yennenga (Claude Le Gallou, 1986), Mortens badeball (Liller Møller, 1993), Kaller Katrine (Per Fly Plejdrup, 1993) og Rødhette og ulven (Vriginia Wilko, 1994).
Relatert
Film, barn, filminstituttet
Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag
La de små barn komme av seg selv
Z #2 1992: Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke [...] | kun utdrag
Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst
Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag
Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag
Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet
Dumme menn og troll til kjerringer – en springende analyse av den tragiske mannsrollen i dagens tv-reklamer
Z #2 2007: Noen ganger – særlig når hodet er støffet fullt av alt for mye som har samlet seg i løpet av en lang dag - siger jeg ned foran fjernsynet og kutter ut all tankevirksomhet. Jeg rigger meg til i sofaen og har bare lyst til å se de mest spekulative og lettfordøyelige programmene. Særlig er jeg begeistret for TVNorges uhyrlige dokumenterer av slett håndverk og med uhyggelige tema. Men så er det disse reklamefilmene jeg får med på kjøpet, da …
Det tilbakeskuende rettssalsdramaet – loven tar loven i egne hender
Siste Z: Utropet i>Det er ikke lov! er kanskje det mest umiddelbare i møte med skildringer av Holocaust. Det er selvsagt ikke strafferetten man viser til. I dag har utropet likevel hjemmel i internasjonal lov, nærmere bestemt folkemordkonvensjonen. Hva forteller historiske rettssalsdramaer om hvilke lover vi bør rette oss etter? | kun utdrag
