Z nr. 2-1992

Z nr. 2 1992

Bestill nummeret

Z nr. 2 1992


Barn, film, utdanning

I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på holdninger til fagområdet og forsøke å antyde sannsynlige muligheter for fremtiden. Jeg skiller ikke så skarpt mellom skole og fritid, men ser begrepet utdanning i et videre perspektiv, hvor det [...] | kun utdrag

Skolekinoen: forsinket suksess

371.000 besøk på skolekino i Norge i 1990. Tallet er større enn halvparten av alle elever i grunnskolen og videregående skole – og rekord, naturligvis. At besøkstallene er oppnådd i vanlig skoletid og at kinoturen derfor er en del av ordinær, obligatorisk undervisning for elevene, [...] | kun utdrag

Frida med hjertet i hånden: manusforviklinger

Å lage film for gruppen 10-15 år er ikke lett. Menneskene bak Frida har gjort et godt forsøk. | kun utdrag

La de små barn komme av seg selv

Artikkelforfatteren vil i det følgende pledere for at bare den barnefilm er navnet verdig som ikke lider under et påtrengende voksen-nærvær. På voksent vis argumenterer han for at barnefilm, selvfølgelig, skal være laget for barn. Dermed har artikkelforfatteren igrunnen bare ett problem; han [...] | kun utdrag

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn på fjernsyns- og videomarkedet. Resultatet kan lett bli dårlig kvalitet på filmtilbudet til barn og i lengden en trussel mot kinoenes eksistens. | kun utdrag

Å være eller ikke være “midt i smørøyet”

I fjernsynsbildet ser man en skolebuss med en stresset og humørsyk bussjåfør og en gjeng uregjerlige unger som uopphørlig slåss med hverandre og mobber den stakkars sjåføren. Som om ikke dette skulle være nok, dukker det til bussjåførens store fortvilelse opp en flygende tallerken full av [...] | kun utdrag

Den norske barnefilmtradisjonen

Artikkelforfatteren tar for seg begrepet barnefilm og diskuterer norske filmer fra perioden 1945 – 1980, som kommer inn under dette begrepet. Hun konkluderer med at filmene er forbausende like. De bygger på idéer om barnefilm som virker begrensende og hindrer nyskapning. Selv om de rent [...] | kun utdrag

På sporet av norske barnefilmer før 1945

Kathrine Skrettings hovedartikkel om norsk barnefilm er begrenset til årene 1945-80. Det følgende er ment som et lite supplement, for det er klart det finnes barnefilmer laget i Norge før 1945. Vi prøver her å trekke noen få historiske tråder bakover i filmhistorien til et viktig, forsømt [...] | kun utdrag

Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian

Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – med hjertet i hånden. I år mottok hun kritikerprisen for manuskriptet til Frida. Z har møtt en manusforfatter som kommuniserer både med barn, ungdom og voksne. | kun utdrag

Film på kino og aldersgrenser

Det hersker en viss forvirring omkring aldersgrenser for barnefilm i Norge. Artikkelforfatteren, som er ansatt i Statens filmkontroll, gjør rede for de rammebetingelser som er satt av lovverk og forskrifter og filmkontrollens praksis på området. | kun utdrag

Trender i ungdomsfilm

Filmer for ungdommen som gruppe oppstod parallelt med den såkalte ungdomskulturen i USA på 50-tallet. Mens familiepublikummet forsvant til fjernsynet ble ungdommen igjen i kinomørket. Artikkleforfatteren beskriver ungdomsfilmens fremvekst i USA og fenomenets avleggere her hjemme. Veien fra Roger [...] | kun utdrag

Giftige løgner med lunken ettersmak

Giftige løgner er blitt en suksess hos sitt publikum. Den treffer noen yngre mennesker enn forgjengeren Døden på Oslo S. Likevel spørs det om nummer to filmen er like god. Til det er noen av underintrigene for slappe. | kun utdrag

Kvitebjørn kong Valemon

Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir “Kvitebjørn” bare en vanlig historie… | kun utdrag