Alle vil ha norsk barnefilm, men ingen vil lage den

Ifølge Filmmeldingen skal det produseres minst fem barne- og ungdomsfilmer i året. Med rekordåret i fjor var vi gledelig nok i mål. I 2007 kom det 21 norske filmer på kino. Av disse var fem laget for barn og unge under 15 år. De fem norske barnefilmene ble til sammen sett av over halvparten av fjorårets omkring 1,6 millioner kinobesøkende.

Det går med andre ord strålende for norsk barnefilm.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2008 Bestill nummeret



Relatert

Det nordiske barnefilmsamarbeidet: Kjærlighet til barn og filmkunst

Z #2 1995: Nordisk barnefilm har vært et område i vekst siden siste halvdel av 40-tallet. Veksten har skjedd [...] | kun utdrag

Magiske svampe

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Nils R. Müllers «smekk» i 1964

Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til [...] | kun utdrag

Cine-transe: Galskap og gudebilder

Siste Z: Jean Rouchs radikale dokumentar Les maîtres fous (1955) holder speilet opp så kolonimakta kan betrakte sitt eget bisarre gudebilde. | kun utdrag

Anne Gjelsviks evige øyeblikk

Z #4 2014: Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag