Barnvoksenfilmen – en ny genre?

Mens den klassiske filmen bygde opp sin fortellerstruktur omkring temaet «boy meets girl», er det blitt produsert et økende antall filmer i de siste tiår med handlingen knyttet til barneskikkelsen. Premisset bak dette essayet er at slike filmer signaliserer et kulturelt og filmestetisk paradigmeskifte som begynner etter den andre verdenskrigen. Filmene er ikke tiltenkt et barnepublikum og er ofte hverken psykologisk passende eller forståelige for barn. Denne type film gis her betegnelsen barnvoksenfilm. Den følgende genreanalyse tar bl.a. for seg en del norske eksempler.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1992 Bestill nummeret

Relatert

Aktuelle kortfilmer for barn og unge

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et omfattende utlån av filmer på 16mm og video for barn og unge. [...] | kun utdrag

Film på kino og aldersgrenser

Av Tove Sivertsen

Z #2 1992: Det hersker en viss forvirring omkring aldersgrenser for barnefilm i Norge. Artikkelforfatteren, [...] | kun utdrag

John Ford og westernfilmens fornyelse

Av Bjørn Hovde

Z #3 1987: Den klassiske westernfilmens verdier har de siste 30 årene blitt omformet av regissører som [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Nysgjerrighet og ydmykhet

Av Dag Sødtholt

Z #2 2016: Helt sentralt i min «metode» er at arkene skal være så blanke som mulig når jeg begir meg inn i en film. Jeg følger overhodet ikke med på de bransjemessige aspektene ved film, ser aldri trailere og diskuterer ikke kommende filmer med andre, som stort sett vet jeg ikke er interessert så de holder munn. Nysgjerrigheten etter å utforske jomfruelig terreng blir dermed en av de mest markante drivkreftene. | kun utdrag