Hemmelige hager

Den hemmelige hagen, Agnieszka Holland 1993. Foto: SF Anytime

 

«I didn’t want any flowers, I only wanted
To lie with my hands turned up and be utterly empty.
How free it is, you have no idea how free — »

Fra «Tulips» (1961) av Sylvia Plath

Det faller en tung skygge over barndommen i Agnieszka Hollands Den hemmelige hagen (1993). I filmen holder de voksnes fortid, forestillinger og idealer barna fanget i en tilsynelatende livløs tilstand, men bare tilsynelatende. For slik hovedpersonen Mary oppdager at tantens gjengrodde hage fortsatt lever – skjærer man et snitt i en av de brungrå grenene, kommer det grønne til syne – ligger livskraften fremdeles intakt i barna. Det gjelder bare å bli klar over den.

Mange år etter mitt første møte med filmen leste jeg diktet «Tulips» av Sylvia Plath, og ble påminnet om hvordan denne erkjennelsen ­– Jeg lever! – ikke bare representerer håp, men også en smerte som kan være vanskelig å bære.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2021 Bestill nummeret



Relatert

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Z #4 2021: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Z #4 2021: Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Z #4 2021: Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra siste Z

Å forhandle med troen

Er vi forbi stereotypiene nå? Amna Mahmood ser nærmere på tre dokumentarfilmer om muslimsk religiøsitet og kjønn.

Håpet er en pølse med lompe

Selv om den er blottet for kristent språk og erfaring, er Maria Sødahls Håp den mest interessante skildringen av religiøsitet i nyere norsk film. | kun utdrag

Grittualer

Hvem, hva, hvorfor og hvordan er Gritt? En dialogtekst om norsk films mest komplekse religiøse skikkelse – og om livets og filmskapingens tro, tvil og ritualer. | kun utdrag


Fra arkivet

Tilbakeblikk på 80-tallet

Z #3 1992: Konturene på 90-årenes norske kortfilmproduksjon begynner så vidt å avtegne seg, men hvordan [...] | kun utdrag

Bedrar skinnet?

Z #4 1999: Om bruken av amatørskuespillere. | kun utdrag

Forord

Z #4 2008: «Formidling av erkjennelser er i Norge dessverre nærmest å regne som en undergrunnsaktivitet. [...]