Hemmelige hager

Den hemmelige hagen, Agnieszka Holland 1993. Foto: SF Anytime

 

«I didn’t want any flowers, I only wanted
To lie with my hands turned up and be utterly empty.
How free it is, you have no idea how free — »

Fra «Tulips» (1961) av Sylvia Plath

Det faller en tung skygge over barndommen i Agnieszka Hollands Den hemmelige hagen (1993). I filmen holder de voksnes fortid, forestillinger og idealer barna fanget i en tilsynelatende livløs tilstand, men bare tilsynelatende. For slik hovedpersonen Mary oppdager at tantens gjengrodde hage fortsatt lever – skjærer man et snitt i en av de brungrå grenene, kommer det grønne til syne – ligger livskraften fremdeles intakt i barna. Det gjelder bare å bli klar over den.

Mange år etter mitt første møte med filmen leste jeg diktet «Tulips» av Sylvia Plath, og ble påminnet om hvordan denne erkjennelsen ­– Jeg lever! – ikke bare representerer håp, men også en smerte som kan være vanskelig å bære.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2021 Bestill nummeret



Relatert

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Siste Z: Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Siste Z: Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Siste Z: Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra siste Z

Alt i bildet snakker – en samtale med Dag Johan Haugerud

Hva betyr egentlig ord og bilder for Dag Johan Haugerud som henholdsvis forfatter og filmskaper? Vi møttes for en samtale om språk, handling og virkelighet i litteratur og på lerret. | kun utdrag

Kjærlighetsforbindelsene – om lesbisk kjærlighet fremstilt på film

I dette essayet vil gjøre et sveip gjennom filmens historie, kanskje snu opp ned på noen gjengse forestillinger og flette inn en oversikt over titler som er relevante for det temaet jeg omhandler. Mitt spesifikke formål er å vise hvordan kjærlighet mellom kvinner, mer eller mindre eksplisitt eller fordekt, er fremstilt. | kun utdrag

Skurker, mellomskurker og andre helter

Et essay om amerikansk westernfilm som forteller om den nye verden og problematiserer det gamle grunnstoffet i den; liksom det ikke gikk an å lage en ny verden uten at deler av den gamle verden fulgte med. | kun utdrag


Fra arkivet

Våpenfabrikk som arbeidsplass

Z #3 2010: Hvordan er det å arbeide på en våpenfabrikk? Det er et av flere spørsmål som Emil Triers [...] | kun utdrag

Kjære regissør, her er et brev fra din filmkritiker!

Z #2 2016: Vår anmelder ble så revet med i sin begeistring for Hisham Zamans Brev til kongen at anmeldelsen ble … vel, nok et brev til kongen. | kun utdrag

Befriende bilder i en blytung tid

Z #5 1986: Margarethe von Trotta har med sin film om Rosa Luxemburg gitt oss et nytt sterkt kvinneportrett. I [...] | kun utdrag