Mange barnefilmkonsulenter

Et utslag av den offentlige satsingen på barn og medier er opprettelsen av egne stillinger med ansvar for å bedre tilbudet av levende bilder for barn. På filmområdet er det nå fire «barnefilmkonsulenter». Ove Watne er ansatt av Norsk kino- og filmfond og har barnefilm på kino som arbeidsfelt, Svend Bolstad Jensen arbeider med barne- og ungdomsfilmklubber i Norsk Filmklubbforbund mens Det norske filminstituttet har Eva Aarrestad Eriksen som sin mest barnevennlige konsulent. Z har spurt dem om hva de driver med.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1994 Bestill nummeret



Relatert

Film, barn, filminstituttet

Z #2 1995: Det norske filminstituttet har et spesielt ansvar for barn og unge og film, et ansvar som blir [...] | kun utdrag

Barnefilmen på vei bort fra kinoen?

Z #2 1992: Barnefilm på kino er et viktig kulturtilbud. Nå er barnefilmen på full fart ut av kinoen og inn [...] | kun utdrag

Filmskole med vekt på film

Z #2 1991: Malte Wadman intervjues av Jon Iversen | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk films jet-set’ere

Z #3 1983: Er det mulig å tenke seg norske filmfolk i arbied på Star-wars og Superman-filmene? Er det blant [...] | kun utdrag

Med nye våpen – et intervju med Mariken Halle og Clara Bodén

Z #3 2011: «Man må minne seg om at alle regler som finnes har noen funnet på», sier Mariken Halle, vinner av Gullstolen ved årets kortfilmfestival. | kun utdrag

Det store speilet – norsk dokumentar anno 2011

Z #3 2011: Er det nok for dokumentarfilmen å holde opp et speil som fanger virkeligheten? Bør ikke norsk dokumentar også fungere som en kunsterisk hammer? | kun utdrag