Z #4 1998: En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker samles. Det er niende Mira-samling i et romskip på vei gjennom verdensrommet. «La oss la rommet være tomt», sier en lederskikkelse, og de samles i bønn. Slik åpner novellefilmen ‘Mira’ av Espen Thorstenson, den første egentlige norske science fiction-filmen. […]
_
Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og tapar spelet. Lommene er tomme for tikroningar. Men blant kronestykk og femtiøringar ligg ein giftering. Flipperspelet takkar og Vegar er i gang igjen.
_
Z #2 2004: Dokumentarfilmskaper Trond Kvist har begynt å leke med tanken på å lage sin første fiksjonsfilm. Først må han bare bli ferdig med sin kommende TV-dokumentar, som trolig ikke skaffer ham noen nye fans hos Politiets Sikkerhetstjeneste.
_
Z #2 2004: Noen vil si at dette er norsk films gullalder. Andre vil innvende at gullalder for noen kan være hundreår for andre. Det kommer an på hva slags film vi ønsker å lage og se, og hva vi som kinopublikum vil at filmen skal gjøre med oss? Uansett hva man måtte mene, så trenger vi å […]
_
Z #4 1996: Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med hodet’, forventet han sitt store gjennombrudd. Arne Lunde ser her nærmere på hvorfor det gikk galt, og retter søkelyset på Ibsens ambisiøse sammenblanding av populære Hollywoodgenre og europeiske eksperimentalfilm-tradisjoner.
_
Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt begeistring på kritikerhold – men filmanmeldere derimot ser med mistenksomhet på formbevissthet og vekt på utseende, det blir gjerne betraktet som staffasje og overflate. ‘Dina’ ble stort sett dårlig mottatt av norske kritikere, men filmens største problem var nok […]
_
Z #1 1997: En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til Tore Breda Thoresen om det såkalte opprøret på Norsk Film – på Jar. Den om ‘De 44’ vet du. Jeg var en av dem. Og jeg var den eneste som mista en produksjon i kjølvannet av opprøret.» […]
_
Z #2 2004: Nå skriver hun bøker som blir solgt til store deler av Europa. Det er over ti år siden Vibeke Løkkeberg sist lagde film, men fremdeles er hun trolig Norges mest kjente filmregissør. Og i folkedypet lever myten om den typiske Vibeke Løkkeberg-filmen: Den mørke, dystre filmen som sakte siger fremover; myten om Hud.
_
Z #2 2004: Arild Kristo, mannen som er det nærmeste man kommer en myte i norsk film, snakker i dette intervjuet om sitt liv og levnet i det norske filmproduksjonsmiljøet. Ikke så mye å skrive om skulle man kanskje tro; mannen har bare laget to kortfilmer og én langfilm. Tro om igjen: Historien strekker seg fra 60-tallet og helt frem til i dag.
_
Z #2 2004: Anja Breien er den første norske kvinnelige regissør som gikk på filmskole. Det var for førti år siden, i Paris, under den franske bølgen. Og hun lager fremdeles film. Etter norske forhold er det en sjeldenhet.
_
Z #2 2004: 1970 spillefilmdebuterte den 23 år gamle Ragnar Lasse Henriksen med Love is War. Han fylte selv rollene som regissør, fotograf og produsent. Fremdeles er dette den eneste langfilmen vi har fått se fra Henriksens hånd. Det som skiller Henriksens historie fra å bli en i mengden er mottagelsen filmen hans fikk.
_
Z #1 2001: Siden stiftelsen av Norsk Film AS i 1932 har denne institusjonens mektige menn vært å regne for den norske filmbransjens øverste instans. Direktørstolen i Norsk Film AS synes samtidig å ha vært sete for en viss skrekkblandet fryd, og alle som har besatt stillingen har unektelig kjent at det blåser hardest på toppen når ansvar […]
_
Z #3 2003: Norskdanske Joachim Triers tre kortfilmer fra tiden ved National Film & Television School i London viser en sikker formbevissthet, et skarpt øye for iscenesettelse og en særdeles godt utviklet personlig stemme.
_
Z #2 2003: Musikeren og komponisten John Erik Kaada, eller bare Kaada, har i løpet av det siste året blitt Norges mest etterspurte og nyskapende filmmusikkomponist. Kaada har også gitt ut den kritikerroste soloplata Thank you for giving me your valuable time, han spiller i bandet Chloroform og lagde i tillegg musikken til tre norske filmer i 2002: […]
_
Z #1 2002: Norsk filmmoro, med filmer som Elling, Get Ready to be Boyzvoiced, Budbringeren og Eggs, feirer for tiden triumfer på kino, i videobutikkene og hos kritikerne. Slik har det ikke alltid vært. Norsk filmmoro har hatt en sentral posisjon hos publikum, slik nasjonal filmhumor gjerne har. Samtidig finnes en versjon av norsk filmmoro som en elendighetens […]
_
Z #1 2002: Edith og Otto Carlmar drev på 50-tallet et filmselskap som produserte en rekke filmer som tilsynelatende var ren moro og underholdning. Det straffet seg selvsagt. Nå kan vi se på filmene som seriøs filmhistorie. Uforskammet mange av dem er morsomme den dag i dag. Denne artikkelen tar for seg fenomenet Carlmar film.
_
Z #1 2002: Axel Hellstenius er en av Norges mest aktive manusforfattere. Han har skrevet manuskriptet til en rekke spillefilmer, både originalforelegg og manus på grunnlag av allerede eksisterende litteratur. Blant annet skrev han manus til både teaterstykket og filmen Elling, begge på grunnlag av Ingvar Ambjørnsens bøker. Her forteller han om hvordan det er å skrive morsomt […]
_
Z #1 2001: Z har spurt 8 norske regissører om deres syn på nedleggelsen. Blant de som reagerer sterkt og negativt på avgjørelsen er norsk films nestor Arne Skouen. I 1949 gav selskapet ham sjansen til å lage filmen Gategutter som siden er blitt en klassiker. Likevel ser det ut til at filmfolk tar nedleggelsen av selskapet med […]
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
