Den forstørrede virkeligheten – norsk science fiction-film
En mann i svart plastdrakt trykker på knapper i en naken betongkorridor. Mennesker i hvite frakker samles. Det er niende Mira-samling i et romskip på vei gjennom verdensrommet. «La oss la rommet være tomt», sier en lederskikkelse, og de samles i bønn. Slik åpner novellefilmen ‘Mira’ av Espen Thorstenson, den første egentlige norske science fiction-filmen. Gunnar Iversen ser på hvordan norsk framtidsfilm problematiserer sin samtid.
Relatert
Maskiner i Nirvana? Science fiction-film ved slutten av et årtusen
Z #2 1997: Idet vi er i ferd med å innhente det teknologiske skremmebildet science fiction-kulturen har [...] | kun utdrag
Fortiden som besettelse i science fiction
Z #4 1998: Fortiden blir en besettelse i ‘Blade Runner’ og ‘Strange Days’. Roboter og [...] | kun utdrag
Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet
Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Anne Gjelsviks evige øyeblikk
Filmanalyse er en akademisk disiplin, men professor Anne Gjelsvik ser likevel sin subjektive kunstopplevelse som en styrke i arbeidet. | kun utdrag
Kjønnskamp i Edens hage
Lars von Triers Antichrist konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Parets seksuelle dysfunksjonalitet står sentralt i filmens konflikt, som denne artikkelen vil studere med et kjønnskritisk blikk. Hvor tipper vektskålen i filmens «evaluering» av mannen og kvinnen? | kun utdrag
Å abstrahere verden inn i en ny følsomhet: Artavazd Pelesjans Inhabitants
Det er en dominerende oppfatning at film først og fremst er et historiefortellende medium. Verkene til Artavazd Pelesjan viser oss et annet potensial for filmen. De viser, med sin radikale brodd og intense uttrykkskraft, hvordan film like gjerne kan være en sanselig og perseptuell kunstform som kan anspore til en ny oppmerksomhet og følsomhet. | kun utdrag
Fra arkivet
Tryllelygten – Et dansk skrift om tidens filmteorier
Z #4 1991: Filmstudenter har ikke vært bortskjemt med litteratur på et skandinavisk språk. Nå har danskene [...] | kun utdrag
Hustruer 10 år etter: Fra film om kvinner til film om mennesker
Z #2 1986: Hustruer ti år etter er Anja Breiens oppfølger av filmen Hustruer fra 1975. Til tross for mange [...] | kun utdrag
Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet
Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.
