Av Øystein Steine Larsen

Den hellige vei – en samtale med Ragnar Lasse Henriksen

1970 spillefilmdebuterte den 23 år gamle Ragnar Lasse Henriksen med Love is War . Han fylte selv rollene som regissør, fotograf og produsent. Fremdeles er dette den eneste langfilmen vi har fått se fra Henriksens hånd. Det som skiller Henriksens historie fra å bli en i mengden er mottagelsen filmen hans fikk.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2004 Bestill nummeret

Relatert

Under en svart sol: Om Lasse Henriksen og ‘Love is War’

Av Gunnar Iversen

Z #4 1990: Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig [...] | kun utdrag

Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms “Sweetwater”

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1988: Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den [...] | kun utdrag

En 16 punkters samtale med Anja Breien

Av Dag Johan Haugerud

Z #2 2004: Anja Breien er den første norske kvinnelige regissør som gikk på filmskole. Det var for førti [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Av Kyrre Tromm Lindvig

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Av Sandra Mileo

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Av Robin Syversen

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Av Trond OlSvendsen

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Fristill kjønnsrollene!

Av Ane Marit Willman

Z #2 2007: I forbindelsen med premieren på Eva Dahrs film Mars og Venus og den siste bølgen av film med overveiende mannlige ledende roller; Reprise, Uro, Sønner og Izzat, har kvinneroller i norsk film igjen blitt diskutert i media. Nok en gang kritiseres det at kvinner er få, perifere og stereotype i filmene. Det er på tide å fristille kjønnsrollene på film, konkluderer artikkelforfatteren.

Polakken – intervju med Leiv Igor Devold

Av Kjartan Helleve

Z #3 2008: - Eg sat på ein cafe på Solli plass, då ein kompis av ein kompis kom bort til meg. Han hadde [...] | kun utdrag