Op med hodet

Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med hodet’, forventet han sitt store gjennombrudd. Arne Lunde ser her nærmere på hvorfor det gikk galt, og retter søkelyset på Ibsens ambisiøse sammenblanding av populære Hollywoodgenre og europeiske eksperimentalfilm-tradisjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret



Relatert

Så sprenger han verden

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt

Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. [...] | kun utdrag

Kortfilmen: Film uten framtid?

Z #1 1983: I forbindelse med filmfestivalen i Skien for et par år siden fikk vi en heftig debatt i media om [...] | kun utdrag

En magiker ved navn Hayao Miyazaki

Z #1 2009: Lenge ukjent for oss i Vesten har det i Japan i en liten mannsalder eksistert en tegnefilmens trollmann, som med en vilje av stål, enorm arbeidskapasitet og perfeksjonisme a la Kubrick har skapt en perlerad av mesterverk. | kun utdrag