Op med hodet

Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med hodet’, forventet han sitt store gjennombrudd. Arne Lunde ser her nærmere på hvorfor det gikk galt, og retter søkelyset på Ibsens ambisiøse sammenblanding av populære Hollywoodgenre og europeiske eksperimentalfilm-tradisjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret



Relatert

Så sprenger han verden

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

En odyssé fra Mardøla til Karachi

Z #1 1989: Oddvar Einaron intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Achternbusch: Med et hjerte av glass

Z #3 1985: Sterkt berusende politifolk i en bar der Jesus er bartender. Den korsfestede Kristus stiger ned fra [...] | kun utdrag

Mad Men og gale (nord)menn

Blogg: av Gry Rustad

Det virker som om Norge er bitt av en Mad Men-basill. Hvorfor? Kan svaret ligge i seriens demokratiserte og polyfoniske – flerstemte - struktur?