Op med hodet

Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med hodet’, forventet han sitt store gjennombrudd. Arne Lunde ser her nærmere på hvorfor det gikk galt, og retter søkelyset på Ibsens ambisiøse sammenblanding av populære Hollywoodgenre og europeiske eksperimentalfilm-tradisjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret

Relatert

Så sprenger han verden

Av Gunnar Iversen

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Av Lars Thomas Braathen og Ove Solum

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Av Lars Thomas Braaten og Ove Solum

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag