Op med hodet

Tancred Ibsen er norsk films mest legendariske filmskaper. Med sin tredje film, ‘Op med hodet’, forventet han sitt store gjennombrudd. Arne Lunde ser her nærmere på hvorfor det gikk galt, og retter søkelyset på Ibsens ambisiøse sammenblanding av populære Hollywoodgenre og europeiske eksperimentalfilm-tradisjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1996 Bestill nummeret



Relatert

Så sprenger han verden

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble [...] | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet

Z #3 1988: Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder [...] | kun utdrag

Tancred Ibsen som modernist. «Den hemmelighetsfulle leiligheten» – et filmatisk avvik

Z #1 1990: Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Hva er folk horror?

Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar, er folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-tallsskrekkfilm fram til i dag? | kun utdrag

Smittende paranoia: Nokon kjem til å kome og It Comes at Night

Kan redselen for inntrengeren være verre enn inntrengeren?  | kun utdrag

Nasty girls i skrekkfilm

Hvordan kan en feministisk filmviter få glede av skrekkfilm? En reise inn i hva skrekkfilmen egentlig kan gi oss, og inn i hva vi ser og ikke ser i Prano Bailey-Bonds Censor. | kun utdrag


Fra arkivet

Intervju med Monica Voilås Myklebust

Z #4 2018: Hovedpersonen i 100 % menneske ser tilbake på filmen, femten år etter den ble produsert. | kun utdrag

Film og intertekstualitet

Z #3 1992: Hva har Wild at Heart med vår egen identitet å gjøre? Og på hvilken måte er Zelig preget av "kollektive tankeformer"? Artikkelforfatteren bruker intertekstualitetsbegrepet til å belyse forholdet mellom språket, teksten og kulturen, og til å si noe om hvordan vår identitet formes av og er med på å forme kulturelle ytringer. | kun utdrag

Blackout

Z #5 1985: Etter en lang rekke godt mottatte kortfilmer og med en solid erfaring innen filmproduksjon, knytter [...] | kun utdrag