It’s lonely at the top

Siden stiftelsen av Norsk Film AS i 1932 har denne institusjonens mektige menn vært å regne for den norske filmbransjens øverste instans. Direktørstolen i Norsk Film AS synes samtidig å ha vært sete for en viss skrekkblandet fryd, og alle som har besatt stillingen har unektelig kjent at det blåser hardest på toppen når ansvar skal fordeles. Ikke sjelden har stillingen blitt beskrevet som en uriaspost, men like ofte har direktørene selv påpekt hvilken ære de føler ved utnevnelsen. Z har snakket med tre av dem.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2001 Bestill nummeret

Relatert

Mens vi nok en gang venter…

Z #2 1983: Det blåser laber bris innen norsk filmproduksjon for tiden. Ikke så rart, kanskje, krisetider og [...] | kun utdrag

Mannen som tok Amanda for harde livet

Z #4 1989: “For meg går ikkje hovudskilje i film mellom dokumentarfilm og spelefilm, men mellom [...] | kun utdrag

Blücher, kulturkrise på film

Z #4 1988: Oddvar Bull Tuhus’ actionfilm Blücher er en mannfolkfilm i en likestillingstid. En film som [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse

Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

«Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Musikkvideoer smidd av stål

Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag


Fra arkivet

Søkende film for søkende mennesker – Om Paolo og Vittorio Tavianis filmer

Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer [...] | kun utdrag

John Boorman – mytenes modernist

Z #2 1999: I over 30 år har John Boorman utforsket forholdet mellom myter og moderne virkelighet i filmene [...] | kun utdrag

Cut and Paste

Z #2 2008: Som voksen har jeg møtt folk som tilsynelatende hadde en svært moden og helstøpt filmsmak i ung alder. Slik var det ikke for meg. Jeg elsket film, film og atter film. Samme hva, bare det var film. High-school komedier, sorthvitt krim, romantiske kostymedramaer, samtidsskildringer, røverhistorier, reinspikka tull og tøys – alt dugde.