«Filmmusikk er en intuitiv prosess mer enn en logisk». Intervju med Kaada
Musikeren og komponisten John Erik Kaada, eller bare Kaada, har i løpet av det siste året blitt Norges mest etterspurte og nyskapende filmmusikkomponist. Kaada har også gitt ut den kritikerroste soloplata Thank you for giving me your valuable time, han spiller i bandet Chloroform og lagde i tillegg musikken til tre norske filmer i 2002: Alt om min far, Folk flest bor i Kina og Tyven Tyven. I februar i år var han tilbake i Steffan Strandbergs dokumentar 7. himmel om den eksentriske kunstneren Lars Kristian Gulbrandsen, også kalt Tatjana.
TweetRelatert
Groovy fascisme: Filmmusikk som bærer av ideologisk retorikk, eksemplifisert i Dirty Harry
Z #2 2003: Filmen Dirty Harry med Clint Eastwood i hovedrollen ble en stor suksess da den kom ut i 1971, men [...] | kun utdrag
Teknikeren. Intervju med Bjarne Sandemose
Z #1 2009: Det er ikke godt å si hvor mange hjelpere George Lucas hadde da han laget pod-racerløpet i Star [...] | kun utdrag
Intervju med Terje Kristiansen og Anja Breien
Z #3 1984: Høsten nærmer seg og med den et knippe norske filmpremierer. Z har foregrepet begivenhetene noe [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet
Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.
Våpenfabrikk som arbeidsplass
Z #3 2010: Hvordan er det å arbeide på en våpenfabrikk? Det er et av flere spørsmål som Emil Triers [...] | kun utdrag
Kvinnene som ser rødt
Z #1 1999: Hvordan kan man påstå at det finnes noe positivt i amerikanske lavbudsjettsfilmer, hvor handlingen er fokusert på kvinner som blir voldtatt og hevner seg? Faktisk gir rape-revenge-filmer oss heltinner som er så tøffe og benhårde at vi bare må like dem, mener Tonje Hardersen.
