Om å bringe lyset inn i verden gjennom filmen – en samtale med Torun Lian

Noen vil si at dette er norsk films gullalder. Andre vil innvende at gullalder for noen kan være hundreår for andre. Det kommer an på hva slags film vi ønsker å lage og se, og hva vi som kinopublikum vil at filmen skal gjøre med oss? Uansett hva man måtte mene, så trenger vi å stille disse spørsmålene. Samtalene om film har lett for å handle om produksjonsforhold og publikumstall. Vi burde kanskje heller snakke mer om ideer, om hva som inspirerer oss og gir motstand. Og om hva vi brenner for.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2004 Bestill nummeret



Relatert

Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian

Z #2 1992: Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – [...] | kun utdrag

Steinkasteren – en samtale med Trond Kvist

Z #2 2004: Dokumentarfilmskaper Trond Kvist har begynt å leke med tanken på å lage sin første [...] | kun utdrag

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Mine opplevelser i paradis. Cinema Paradiso

Z #2 2009: Christian Braad Thomsen er en liten institusjon i seg selv. Et enmanns kraftsentrum som har åndet, levd og brent for film i over 40 år. Vi ba Thomsen skrive en tekst om de avgjørende øyeblikkene i en filmelskers liv; de øyeblikkene som gjør at enkelte velger å vie livet sitt til filmen, slik Thomsen har gjort.

Magiske svampe

Z #1 1991: Martin Asphaugs andre spillefilm blir godt mottatt av vår anmelder. Den fantasifulle historien er [...] | kun utdrag

Kortfilmen et stebarn?

Z #3 1995: Norsk kortfilm i de siste årene synes å være en solskinnshistorie med ingredienser som økende [...] | kun utdrag