Om å bringe lyset inn i verden gjennom filmen – en samtale med Torun Lian

Noen vil si at dette er norsk films gullalder. Andre vil innvende at gullalder for noen kan være hundreår for andre. Det kommer an på hva slags film vi ønsker å lage og se, og hva vi som kinopublikum vil at filmen skal gjøre med oss? Uansett hva man måtte mene, så trenger vi å stille disse spørsmålene. Samtalene om film har lett for å handle om produksjonsforhold og publikumstall. Vi burde kanskje heller snakke mer om ideer, om hva som inspirerer oss og gir motstand. Og om hva vi brenner for.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2004 Bestill nummeret



Relatert

Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian

Z #2 1992: Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – [...] | kun utdrag

Steinkasteren – en samtale med Trond Kvist

Z #2 2004: Dokumentarfilmskaper Trond Kvist har begynt å leke med tanken på å lage sin første [...] | kun utdrag

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Filmens sanser

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag


Fra arkivet

Trond Brede Andersen: På et følelsesmessig plan

Z #1 1988: Trond Berde Andersen intervjuet av Trond OlSvendsen | kun utdrag

Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset

Z #1 2012: «Visual Kei» – de  japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag

Tears in Rain: Stemningstablåer og konglomerater i Vangelis’ Blade Runner

Siste Z: La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner. | kun utdrag