Om å bringe lyset inn i verden gjennom filmen – en samtale med Torun Lian

Noen vil si at dette er norsk films gullalder. Andre vil innvende at gullalder for noen kan være hundreår for andre. Det kommer an på hva slags film vi ønsker å lage og se, og hva vi som kinopublikum vil at filmen skal gjøre med oss? Uansett hva man måtte mene, så trenger vi å stille disse spørsmålene. Samtalene om film har lett for å handle om produksjonsforhold og publikumstall. Vi burde kanskje heller snakke mer om ideer, om hva som inspirerer oss og gir motstand. Og om hva vi brenner for.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2004 Bestill nummeret

Relatert

Mest opptatt av å leve – en samtale med manusforfatteren Torun Lian

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #2 1992: Torun Lian, forfatter og dramatiker, står bak bøkene, TV-serien og filmsuksessen Frida – [...] | kun utdrag

Steinkasteren – en samtale med Trond Kvist

Av Ingrid Åbergsjord

Z #2 2004: Dokumentarfilmskaper Trond Kvist har begynt å leke med tanken på å lage sin første [...] | kun utdrag

Den augneblinken som ikkje er kvar dag – ei samtale med Arild Østin Omundsen

Av Kjartan Helleve

Z #2 2004: Vegar Hoel står ved eit flipperspel. Det er eit mørkt og røykfylt lokale. Han misser kula, og [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.