Norsk dokumentarfilm har gjennomgått en rivende utvikling de siste tiårene. Er nye holdninger til selve dokumentaruttrykket en av årsakene til denne suksesshistorien?

Å utgi filmbok på norsk er i disse dager en risikosport og en begivenhet. Desto mer ære til Existenz forlag for å gi ut Paul Schraders klassiske studie av transcendental stil i film.

No Other Land er et kraftig slag med hammeren. En film så vond at den er god.

Hvordan kan film si oss noe om klimakrisen, uten å gi oss mer panikk? Filmprofessor Gunnar Iversen ser nærmere på Akira Kurosawas lite kjente Jeg lever i frykt fra 1955.

Norsk dokumentar er inne i en gullalder. Gjelder det også kortdokumentarene? Gunnar Iversen om de norske kortdokumentarene i Kortfilmfestivalen i Grimstads program for internasjonal kort dokumentarfilm.

Maria Fredrikssons dokumentarfilm er et lite mirakel i seg selv. Fra første øyeblikk av følger vi regissøren ned i et hemmelighetsfullt kaninhull, og ser storøyd på en verden på den andre siden av all kos, kitsch og nips.

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig?

Norsk dokumentarfilm er fremdeles inne i en «gullalder», men med en sterk trend for å fortelle små, nære historier. Kanskje på bekostning av dokumentarens evne til å ta tak i større sosiale spørsmål?

Som vanlig anmelder Z alle de norske kortfilmene fra årets norske kortfilmprogram. For de norske kortdokumentarene i det internasjonale kortdokumentarprogrammet, se egen tekst.

En liten, skitten B-film om et kjærestepar besatt av våpen. Hva er det ved denne undervurderte filmen som gjør at Gunnar Iversen må se den igjen og igjen?

Et portrett av en regissør, skildring av en sykdom, og et filmatisk kjærlighetsbrev. Den siste filmen er en rørende filmfortelling, om det aller beste i oss.

Hvorfor har denne tidligere utskjelte genren blitt så populær? Hva er det som lokker tilskuerne til sci-fi-filmene som lages i dag?

En filmbransje full av dramatiske kidnappinger, filmgale diktatorer og monsterfilmer.  Gunnar Iversen gir oss et øyeblikksbilde av nordkoreansk film i sin nyeste Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Men for å ta oss dit, må vi starte Sør-Korea. 

Gunnar Iversen ser nærmere på de norske kortfilmene valgt ut til det internasjonale korte dokumentarfilmprogrammet i Grimstad. Filmene konkurrerte om den gjeve Terje Vigen-prisen, på lik linje med filmene fra det norske kortfilmprogrammet.

Vi fortsetter Zs lange tradisjon med å anmelde alle de norske kortfilmene i det norske kortfilmprogrammet. Anmelderstaben har i år bestått av Jon Iversen, Gunnar Iversen, Thor Joachim Haga, Marte Stapnes, Mona Sjøli, Nora Kruse, Ronny Rype og Martin Øsmundset.

Kropp, sykdom som forandrer og forvrenger, og generøse mengder blod og gørr. David Cronenberg og hans barn lager filmer som gjør det skremmende i vår hverdag mer synlig.

Gunnar Iversen leverer sin 29. Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Denne gang handler det om en sann kanadisk mester.

Musikk er politikk – og sjel. Med musikere som Stevie Wonder, B.B. King og Nina Simone er Summer of Soul ikke bare en konsertdokumentar, men også en historieleksjon om undertrykking som runger helt inn i Black Lives Matter.

Årets norske og internasjonale kortdokumentarer skildret først og fremst ulike nyanser av stillhet, men noen ganger savnet jeg et skrik og et brøl. Kanskje mest av alt i de norske filmene.

Alle filmene i årets konkurranseprogram for norsk kortfilm anmeldt. Årets anmelderstab var Kristine Abelsnes, Chloé Faulkner, Gunnar Iversen, Jon Iversen, Marius Lyngar, Ronny Rype, Mona Sjøli og Marte Stapnes.

«Det siste året har jeg stadig vendt tilbake til James Bennings filmer. De har en særegen pust og rytme som både er beroligende og utfordrende.» Gunnar Iversen leverer sin 28. Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Denne gang om en av Amerikas fremste regissører.

Gunnar Iversen har i sin «Citizen Iversen-serie» gitt Z flotte blogger fra sitt nye hjemland. Her er hans 27. rapport fra Ottawa, om filmfestivalene vi alle kan dra på. Hjemmefra.

Maya Derens Meshes of the Afternoon regnes som en av de mest innflytelsesrike kortfilmene i amerikansk eksperimentalfilm, og filmene hennes har inspirert filmskapere i tiår etter tiår. Her følger en intro til Derens magiske univers.

Årets norske korte dokumentarer holdt et jevnt godt nivå, de utenlandske var generelt for lunkne. Gunnar Iversen om konkurransefilmene i årets internasjonale kortdokumentarprogram.