Hvorfor elsker filmskapere trapper? Dramatiske, symbolske og visuelt spennende – her er noen av filmhistoriens flotteste trappescener.

Norsk dokumentarfilm har gjennomgått en rivende utvikling de siste tiårene. Er nye holdninger til selve dokumentaruttrykket en av årsakene til denne suksesshistorien?

Å utgi filmbok på norsk er i disse dager en risikosport og en begivenhet. Desto mer ære til Existenz forlag for å gi ut Paul Schraders klassiske studie av transcendental stil i film.

No Other Land er et kraftig slag med hammeren. En film så vond at den er god.

Hvordan kan film si oss noe om klimakrisen, uten å gi oss mer panikk? Filmprofessor Gunnar Iversen ser nærmere på Akira Kurosawas lite kjente Jeg lever i frykt fra 1955.

Norsk dokumentar er inne i en gullalder. Gjelder det også kortdokumentarene? Gunnar Iversen om de norske kortdokumentarene i Kortfilmfestivalen i Grimstads program for internasjonal kort dokumentarfilm.

Et sentralt stikkord i moderne norsk kortfilm er identitet og forvandling. Leo Behrens’ film Skin er en poetisk skildring av kroppslig identitet. En kvinne våkner opp og ser seg selv i speilet. Speilet blir en hinne eller en membran der hun kommer i kontakt med et sovende manns-jeg, innkapslet i is, så å si på…

Barndommen til Frøydis var preget av vold. Hun tilbrakte like mye tid hos naboen som hjemme, og da hun var 19 bestemte hun seg for ikke å ha noen kontakt med sin voldelige far. Ti år senere får hun høre at faren er dødssyk. Han har ikke lang tid igjen å leve. Beskjeden utløser en…

Det tilfeldige møtet er en kjernesituasjon i nyere norsk kortfilm. I Rimi er det to unge kvinner som møtes på en togstasjon. Toget har akkurat gått, to minutter for tidlig, og det får de to kvinnene til å begynne å snakke sammen. Praten går om alt forskjellig, men ender i et spørsmål om hva tid…

Mange av årets norske kortfilmer dyrket det absurde, pussige og overdrevne. De vekslet mellom hverdagsabsurde småhistorier i gjenkjennelige norske miljøer og mer fantasifulle fiksjonsverdener frigjort fra en vanlig realistisk skildret hverdag. En av de mest fantasifulle, men også sprikende fortellingene var Regalis. Her ser overflaten norsk ut, med sjø og grønn natur, men alle menneskene…

Nesten halvveis inn i Sivil ulydighet blir regissør og fotograf Thomas A. Østbye bedt av politiet om å fjerne seg fra stedet der aksjonister prøver å stenge en transport av flydrivstoff på Sjursøya Oljeterminal utenfor Oslo. Når han nekter å etterkomme politiets pålegg, blir han som representant fra media tatt først, og han må fortsette…

Levitations er en film som beveger seg i et drømmeaktig mellomrom mellom håp og utopi på den ene siden og fravær og smerte på den andre siden. Det er en urolig og umulig drøm om en fri palestinsk stat, og et vitnesbyrd om smerten knyttet til hjemløshet og manglende tilhørighet. Filmen kretser om en terapitime…

Hvordan reagerer omverdenen på en som har fått en kreftdiagnose? Dette er utgangspunktet for den ultrakorte Jeg vet hvordan du har det. Filmen har en personlig tone, og baserer seg på hovedrolleinnehaverens egne opplevelser. I filmen befinner vi oss i et rom med en seng, men rommet er som en scene der man fremfører alle…

I 2020 ble den 25 år gamle Maria Gloria Poltronieri Borges funnet voldtatt og drept i Brasil. Regissøren Ingrid Fadnes kjente Gloria godt, og i Ingen å miste blander hun sinne og sorg i en film som både er et miniportrett, et vitnesbyrd om vold mot kvinner og et poetisk bilde av den sorgen som…

Den gamle bonden Vidar bor alene og isolert på sin gamle gård, men han er ikke særlig nevenyttig så det meste forfaller og går i stykker. Han har for lengst etablert faste rutiner hvor han prøver å unngå andre mennesker, og han prøver å finne egne løsninger på alle praktiske problemer uten hjelp fra andre.…

Animasjonsfilmen har fått en helt ny posisjon i norsk filmkultur i de siste ti-femten årene. Animasjonsutdanningen ved Høgskolen i Volda har bidratt til dette, gjennom å utdanne mange av våre mest sentrale animatører, og Bitch(es) er en av utallige filmer som har kommet fra Volda siden midten av 1990-tallet. I likhet med mange andre skolefilmer…

Johanne har alltid vært perfeksjonist. Hun danser for seg selv, men barberer leggene fordi andre skal se på dem. Johanne liker ikke rosa eller romantiske komedier, men gråter likevel en tåre og lengter etter romantikk. Johanne liker porno, men hater at det finnes. Johanne er ofte sint på seg selv. I 2022 hadde Johanne Wilbrink…

Maria Fredrikssons dokumentarfilm er et lite mirakel i seg selv. Fra første øyeblikk av følger vi regissøren ned i et hemmelighetsfullt kaninhull, og ser storøyd på en verden på den andre siden av all kos, kitsch og nips.

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig?

Norsk dokumentarfilm er fremdeles inne i en «gullalder», men med en sterk trend for å fortelle små, nære historier. Kanskje på bekostning av dokumentarens evne til å ta tak i større sosiale spørsmål?

Som vanlig anmelder Z alle de norske kortfilmene fra årets norske kortfilmprogram. For de norske kortdokumentarene i det internasjonale kortdokumentarprogrammet, se egen tekst.

En liten, skitten B-film om et kjærestepar besatt av våpen. Hva er det ved denne undervurderte filmen som gjør at Gunnar Iversen må se den igjen og igjen?

Et portrett av en regissør, skildring av en sykdom, og et filmatisk kjærlighetsbrev. Den siste filmen er en rørende filmfortelling, om det aller beste i oss.

Hvorfor har denne tidligere utskjelte genren blitt så populær? Hva er det som lokker tilskuerne til sci-fi-filmene som lages i dag?