En filmbransje full av dramatiske kidnappinger, filmgale diktatorer og monsterfilmer.  Gunnar Iversen gir oss et øyeblikksbilde av nordkoreansk film i sin nyeste Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Men for å ta oss dit, må vi starte Sør-Korea. 

Gunnar Iversen ser nærmere på de norske kortfilmene valgt ut til det internasjonale korte dokumentarfilmprogrammet i Grimstad. Filmene konkurrerte om den gjeve Terje Vigen-prisen, på lik linje med filmene fra det norske kortfilmprogrammet.

Vi fortsetter Zs lange tradisjon med å anmelde alle de norske kortfilmene i det norske kortfilmprogrammet. Anmelderstaben har i år bestått av Jon Iversen, Gunnar Iversen, Thor Joachim Haga, Marte Stapnes, Mona Sjøli, Nora Kruse, Ronny Rype og Martin Øsmundset.

Kropp, sykdom som forandrer og forvrenger, og generøse mengder blod og gørr. David Cronenberg og hans barn lager filmer som gjør det skremmende i vår hverdag mer synlig.

Gunnar Iversen leverer sin 29. Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Denne gang handler det om en sann kanadisk mester.

Musikk er politikk – og sjel. Med musikere som Stevie Wonder, B.B. King og Nina Simone er Summer of Soul ikke bare en konsertdokumentar, men også en historieleksjon om undertrykking som runger helt inn i Black Lives Matter.

Årets norske og internasjonale kortdokumentarer skildret først og fremst ulike nyanser av stillhet, men noen ganger savnet jeg et skrik og et brøl. Kanskje mest av alt i de norske filmene.

Alle filmene i årets konkurranseprogram for norsk kortfilm anmeldt. Årets anmelderstab var Kristine Abelsnes, Chloé Faulkner, Gunnar Iversen, Jon Iversen, Marius Lyngar, Ronny Rype, Mona Sjøli og Marte Stapnes.

«Det siste året har jeg stadig vendt tilbake til James Bennings filmer. De har en særegen pust og rytme som både er beroligende og utfordrende.» Gunnar Iversen leverer sin 28. Citizen Iversen-rapport fra Ottawa. Denne gang om en av Amerikas fremste regissører.

Gunnar Iversen har i sin «Citizen Iversen-serie» gitt Z flotte blogger fra sitt nye hjemland. Her er hans 27. rapport fra Ottawa, om filmfestivalene vi alle kan dra på. Hjemmefra.

Maya Derens Meshes of the Afternoon regnes som en av de mest innflytelsesrike kortfilmene i amerikansk eksperimentalfilm, og filmene hennes har inspirert filmskapere i tiår etter tiår. Her følger en intro til Derens magiske univers.

Årets norske korte dokumentarer holdt et jevnt godt nivå, de utenlandske var generelt for lunkne. Gunnar Iversen om konkurransefilmene i årets internasjonale kortdokumentarprogram.

I de nye norske katastrofefilmene slår til og med grunnfjellet tilbake mot menneskenes inngripen i naturen.

Er Vibeke Løkkeberg en av de viktigste filmkunstnerne vi har hatt i moderne tid? Gunnar Iversen anmelder Johanne Kielland Servolls omfangsrike bok om Løkkeberg. Han mener detaljene tidvis skygger for de store linjene i dette kunstnerlivet.

Jia Zhangke er ikke redd for å vise fram problemene i dagens kinesiske samfunn. Det har gitt ham mye motstand. Her er et dypdykk inn i hvordan Jias filmer viser et helt annet Kina enn det myndighetene vil du skal se.

Med Drømmepalasset har Kjetil Lismoen skrevet en tilsynelatende beskjeden bok der han bruker Frogner kino som prisme for å si noe om selve kinoopplevelsens historie.

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen".

Kvinnelige slapstick-komikere, Japans første virkelige spillefilm og norske reklamefilmer fra 20-tallet: Gunnar Iversen har vært på stumfilmfestival, hvor filmhistorien aldri blir helt ferdigskrevet.

Kortdokumentaren ved Kortfilmfestivalen 2019

Alle kortfilmene fra kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. De fleste omtalene er basert på bare en gangs gjennomsyn av filmen på visningen under Kortfilmfestivalen.

Hun var dronningen av B-film. Mellom 1949 og 1953 var Ida Lupino den eneste kvinnelige regissøren i Hollywood, og skrev, produserte og regisserte en håndfull filmer som regnes blant de mest interessante B-filmene i amerikansk filmhistorie. Her kommer Citizen Iversens 23. rapport fra Ottawa.

En innføring til den kanadiske dokumentarfilmskaperen Nettie Wilds komplekse, poetiske og politisk engasjerte filmunivers.

Hovedpersonen i 100 % menneske ser tilbake på filmen, femten år etter den ble produsert.

100 % menneske er en enestående dokumentar, og kanskje den viktigste transfilmen laget i Norge.