«Jeg er ingen mester ennå», sa Hirokazu Kore-eda og kikket ned på bordet foran seg. Han svarte på et av spørsmålene han fikk under filmfestivalen i Toronto. Det var likevel en mester vi hadde avtalt møte med.

Zs Ottawa-utsendte har sett Matthew Heinemans Cartel Land, en gnistrende god film, men også en omtumlende og rystende opplevelse. Filmen vises under BIFF i Bergen.

Gunnar Iversen har siden 2001 skrevet for Z om dokumentarfilmprogrammene ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Her ser han på årets trender.

Den norske filmviteren Citizen Iversen er blitt popcorn-frelst under sitt opphold i Canada. Her gir han Zs lesere bakgrunnen for popcornets unike posisjon i kinoenes snoputsalg.

Er man filmforsker så er man filmforsker, og må utforske nye fenomener i kinokulturen. Også ny kinoteknologi. Zs Citizen Iversen har vært i Ottawas nye flerkinokompleks og opplevd Vin Diesels bil- og actionfilm Fast & Furious 7. Fra et D-Box-sete.

«Fifty Shades of Grey» er en ganske dårlig film og samtidig en veldig interessant film, skriver Z-s landsforviste blogger som har vært på supermarkedkino i Ottawa. I Ottawa trenger man bil for å kunne gå på kino. I hvert fall dersom man ikke vil bruke timevis for å komme seg dit. Med kun et par…

Utover våren vil Zs blogger Gunnar Iversen gi oss jevnlige rapporter fra sin eksil-filmtilværelse i Ottawa. Først ut en rapport om ærverdige Mayfair kino og en ikke så begeistret omtale av Oscar-belønte Birdman.

Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter.

Den japanske filmregissøren Mikio Naruse er ukjent for de fleste i Norge. Likevel må han regnes som en av Japans største regissører gjennom tidene, nesten på høyde med Mizoguchi og Ozu, argumenterer artikkelforfatteren.

Hvilke historier skal vi fortelle? På hvilken måte skal disse historiene fortelles? Hvordan skal vi bruke disse fortellingene for å forstå oss selv og samfunnet omkring oss? Til syvende og sist er det dette all dokumentarfilm handler om.

Framstillinger av seksualitet i norsk spillefilm.

Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken.

Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol.

Mens du leser dette har sikkert Takashi Miike laget en ny film. Og mens jeg arbeidet med denne korte artikkelen lagde han helt sikkert en annen film. Takashi Miike er mer enn en av de mest kjente filmregissørene i Japan i dag. Han er et fenomen.

Er det nok for dokumentarfilmen å holde opp et speil som fanger virkeligheten? Bør ikke norsk dokumentar også fungere som en kunsterisk hammer?

Norsk dokumentarfilm er blitt internasjonal. Ikke bare i sitt formspråk og produksjon, men også i sin tematikk og engasjement.

Werner Herzogs blendende vakre The Wild Blue Yonder kan hjelpe oss å finne vår tids grenseoppgang mellom fiksjon og dokumentar.

Er norsk film blitt mer opptatt av stil og filmmediets særegne kunstneriske virkemidler? Hva kan man legge i begrepet visualitet i forhold til nyere norske spillefilmer? Dette er spørsmål som blir stilt i denne artikkelen.

Norsk dokumentarfilm jakter rastløst på mennesker som kan fortelle sin historie, eller som kan illustrere samfunnsforhold, saker eller temaer.

I løpet av de siste årene har den norske kortfilmen opplevd en sterk framgang. Norsk kortfilm er blitt en ny og positiv merkevare, i takt med økende popularitet, synlighet og internasjonale priser. For 25 år siden var situasjonen annerledes. Mange i bransjen mente at krisen var dyp og stadig ble dypere, og norske kortfilmer hadde…

Les hele Gunnar Iversens artikkel om japansk filmhistorie her på nettet.

Innhold over form. Med disse tre ordene oppsummerte forhåndsjuryen ved kortfilmfestivalen årets dokumentarfilmproduksjon. Selv om det ikke er mangel på engasjement og god vilje, er formbevisstheten lite utviklet i norsk dokumentar. Riktignok er norsk dokumentar mer variert, utadrettet og engasjert enn noensinne, men det er liten vilje til virkelig å utfordre sitt publikum. På sitt…

I Frederick Wisemans dokumentarfilm Deaf (1986) finnes en scene i et klasserom. I klasserommet domineres en av veggene av en stor plakat med ordene: «The American Dream is Alive and Well in the School». I filmen High School fra 1968 er den amerikanske drømmen imidlertid framstilt som et mareritt, og skolen skildres som en ideologifabrikk.…