Norske filmimportører tar, naturlig nok, bare inn en liten del av verdens filmproduksjon til kinovisning. Utvalget gjøres mer eller mindre subjektivt på grunnlag av økonomiske, moralske og estetiske kriterier. Noe som selvfølgelig alltid vil bli en kilde til uenighet blant dem som mener noe. En av filmene vi sannsynligvis neppe får se på kino her…

Den sveitsiske filmregissøren Alain Tanner er lite kjent i Norge, til tross for at han i nærmere 15 år har vært blant de mest interessante filmskaperne i Europa. Denne artikkelen gir en presentasjon av denne viktige og spennende filmskaperen.

Francesco Rosi er en av etterkrigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst samfunnskritiker som i en rekke sviende filmer har analysert de sosiale og politiske strukturene i det italienske samfunnet. Rosi er en undersøkende filmjournalist som med vibrerende oppriktighet og kjølig tyngde har brukt film som virkelighetsforskning og våpen.

Da Steven Spielbergs film Indiana Jones og de fordømtes tempel ble lansert i Norge, tok man fram slagordet: Helten er tilbake, ord som skinte imot en fra utallige plakater. Dette reklameslagord kan på mange måter sies å være et emblem for den sterkeste tendensen i nyere amerikansk film: Heltene er tilbake igjen.

Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag til den norske filmhistorien. Ottar Gladtvet (1890-1962) var imidlertid en av filmpionérene i Norge. Han var forut for sin tid på flere områder, og gjorde en stor innsats som kinoprodusent, fotograf og regissør.

I juni ble den norske kortfilmfestivalen avholdt på godt sommerføre i idylliske Grimstad, og kortfilmer fra fjern og nær flimret over lerretene i Kulturhusets flerkinoanlegg. Z følger opp sin tradisjon med å anmelde de norske konkurransefilmene - 55 i tallet - og bringe litt kortfilmstoff fra øst og vest. Anmeldelsene står for egen regning, og…

Et av Kortfilmfestivalens absolutte høydepunkter var møtet med den unge kvinnelige filmregissøren Ildikó Szabós filmer In Flagranti (1982) og Den andre siden (Masik Oldal, 1984). Ildikó Szabó har nylig avsluttet innspillingen av sin første langfilm, og hennes to stilsikre og originale kortfilmer produsert av Béla Bálazs Studio i Ungarn lover godt for hennes første spillefilm.

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Her presenterer han den danske filmregissøren Astrid Henning-Jensens norske filmer. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z 3/87), Pål Løkkeberg (4/87), Ottar…

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenteres Bjørn Breigutu og hans filmer. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z nr. 3/87), Pål Løkkeberg (4/87), Ottar Gladtvet…

De finske brødrene Aki og Mika Kaurismäki er utvilsomt den nordiske filmens fremste filmhåp for tiden. De to har produsert og regissert en håndfull djerve og originale lavbudsjettfilmer i senere år, og de framstår blant de mest spennende filmregissørene i Europa. Aki og Mika Kaurismäki er i ferd med å få et virkelig stort internasjonalt…

Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer vår anmelder. Han utroper filmen til en av de beste norske filmene på 80-tallet, en film som bygger på det beste i norsk filmtradisjon og samtidig har en form som peker framover mot 90-tallet.

Tradisjonen tro anmelder Z her alle de nye filmene fra hovedprogrammet i årets norske kortfilmfestival. Rekordmange filmer, 160 i alt, var påmeldt til festivalen. Av dem ble 66 valgt ut til hovedprogrammet, også dette ny rekord. Samtlige anmeldelser bygger på bare ett gjennomsyn av filmene og blir dermed å betrakte som subjektive meningsytringer snarere enn…

Lite er skrevet om den norske filmens første tiår, pionertiden på 10-tallet da en beskjeden spilefilmproduksjon begynte å vokse fram i Norge. Dette var en tid da filmen internasjonalt gjennomgikk sin første store utvikling, blant annet gjennom D. W. Griffiths storfilmer, og hvor Norden gjorde seg bemerket gjennom navn som Sjöström, Stiller og August Blom.…

I 30-årene var fortellemåten i norsk film i ferd med å tilpasse seg Hollywood-filmens dramaturgiske idealer. Også Leif Sinding, som hadde laget film siden midten av 20-årene var sterkt påvirket av denne utviklingen. I sin film Morderen uten ansikt fra 1936 forsøker Sinding, som Ibsen i Den hemmelighetsfulle leiligheten vel et tiår seinere, å finne…

Sterkt berusende politifolk i en bar der Jesus er bartender. Den korsfestede Kristus stiger ned fra korset og sniker seg inn til abedissen i et bayersk nonnekloster. Dette er scener fra filmen Spøkelse av Herbert Achternbusch, en vest-tysk forfatter, maler, billedhugger og kulturpersonlighet som altså også lager film. I Tyskland er Achternbusch en velkjent skandale;…

Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har store likhetstrekk med den italienske neorealismen, er et av artikkelforfatterens poeng i dette gjensynet med en film som nettopp fylte 40 år og fortsatt tåler projektørlampenes lys.

Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og despoter. Filmer som gjør den mest oppblåste opera til et beskjedent kammerspill. Dette er stikkord for produksjonen til den vest-tyske filmmaker Hans-Jürgen Syberberg. I denne artikkelen presenteres vi for Syberberg og hans filmunivers. Dessverre er ingen av regissørens filmer for tiden tilgjengelige i…

I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var det året da tsarveldet for første gang virkelig ble rystet, i den første store forløper til revolusjonen i 1917. "Den blodige søndagen" 9. januar 1905 i St. Petersburg ble opptakten til en rekke uroligheter, streiker, attentater og mytterier innen…

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han den danske filmregissøren Carl Th. Dreyers "norske" filmer: Prästänkan som ble innspilt i Norge og Glomdalsbruden som var norskprodusert. Tidligere publisert i…

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han regissøren Edith Carlmars film Døden er et kjærtegn. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z nr. 3/87), Pål…

Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en nøkkelrolle i moderne norsk filmhistorie. Etter sin avgang som direktør i 1984 har Borge bl.a. syslet med manuskriptarbeid. Kortfilmeren Martin Asphaug er i disse dager i gang med en spillefilm etter Borges manus. Gunnar Iversen har sett på Borges…

Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. Brinchmann var imidlertid også filmmann. I anledning fjernsynets oppsetning av hans "kunstneriske testamente", filmatiseringen av Torborg Nedreaas' bok "Av måneskinn gror det ingenting", gir Gunnar Iversen et riss av Arild Brinchmanns forhold til filmmediet og ser deretter på…

Søstrene Aud, Ada og Gerd Egede-Nissen dannet i 1917 sitt eget filmproduksjonsselskap. Med norske penger bygget de opp et filmstudio i Berlin og produserte en rekke filmer mellom 1917 og 1920. Aud gikk videre til en karriere som stor filmstjerne i Tyskland. I dag er Egede Nissen Filmsbyraa et uutforsket og glemt stykke norsk, eller…

For sjuende året på rad anmelder Z her alle filmene fra hovedprogrammet til den norske kortfilmfestivalen. Vi er dermed også det viktigste, ja ofte eneste, kritikkforum for norsk kortfilm. Anmeldelsene bygger kun på ett gjennomsyn i festivalsammenheng og fremstår derfor i større grad som et subjektivt inntrykk enn som en kvalifisert analyse. Vi er dermed…