I 30-årene var fortellemåten i norsk film i ferd med å tilpasse seg Hollywood-filmens dramaturgiske idealer. Også Leif Sinding, som hadde laget film siden midten av 20-årene var sterkt påvirket av denne utviklingen. I sin film Morderen uten ansikt fra 1936 forsøker Sinding, som Ibsen i Den hemmelighetsfulle leiligheten vel et tiår seinere, å finne…

Martin Asphaug og Erik Borges En håndfull tid er blitt en sjeldent intelligent film, konkluderer vår anmelder. Han utroper filmen til en av de beste norske filmene på 80-tallet, en film som bygger på det beste i norsk filmtradisjon og samtidig har en form som peker framover mot 90-tallet.

Sterkt berusende politifolk i en bar der Jesus er bartender. Den korsfestede Kristus stiger ned fra korset og sniker seg inn til abedissen i et bayersk nonnekloster. Dette er scener fra filmen Spøkelse av Herbert Achternbusch, en vest-tysk forfatter, maler, billedhugger og kulturpersonlighet som altså også lager film. I Tyskland er Achternbusch en velkjent skandale;…

Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har store likhetstrekk med den italienske neorealismen, er et av artikkelforfatterens poeng i dette gjensynet med en film som nettopp fylte 40 år og fortsatt tåler projektørlampenes lys.

Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og despoter. Filmer som gjør den mest oppblåste opera til et beskjedent kammerspill. Dette er stikkord for produksjonen til den vest-tyske filmmaker Hans-Jürgen Syberberg. I denne artikkelen presenteres vi for Syberberg og hans filmunivers. Dessverre er ingen av regissørens filmer for tiden tilgjengelige i…

I Sovjet skulle man i 1925 feire 20-års jubileet for den første, mislykkede revolusjon. 1905 var det året da tsarveldet for første gang virkelig ble rystet, i den første store forløper til revolusjonen i 1917. "Den blodige søndagen" 9. januar 1905 i St. Petersburg ble opptakten til en rekke uroligheter, streiker, attentater og mytterier innen…

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han regissøren Edith Carlmars film Døden er et kjærtegn. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z nr. 3/87), Pål…

Erik Borge, filmregissør, filmprodusent og direktør i Norsk Film A/S gjennom 18 år har spilt en nøkkelrolle i moderne norsk filmhistorie. Etter sin avgang som direktør i 1984 har Borge bl.a. syslet med manuskriptarbeid. Kortfilmeren Martin Asphaug er i disse dager i gang med en spillefilm etter Borges manus. Gunnar Iversen har sett på Borges…

Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han den danske filmregissøren Carl Th. Dreyers "norske" filmer: Prästänkan som ble innspilt i Norge og Glomdalsbruden som var norskprodusert. Tidligere publisert i…

For sjuende året på rad anmelder Z her alle filmene fra hovedprogrammet til den norske kortfilmfestivalen. Vi er dermed også det viktigste, ja ofte eneste, kritikkforum for norsk kortfilm. Anmeldelsene bygger kun på ett gjennomsyn i festivalsammenheng og fremstår derfor i større grad som et subjektivt inntrykk enn som en kvalifisert analyse. Vi er dermed…

Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i landet. Disse såkalte Oslo-filmene ble et ledd i et identitetsarbeide i etterkrigstiden og samtidig en filmskole der en hel generasjon av filmskapere gikk sine første læreår.

Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig ble filmene i en kort periode mer eksperimentelle, preget av en ny og sterk modernistisk impuls. Med den nye modernismen kom også en ny politisk og ideologisk orientering, som senere på 70-tallet avfødte en mer sosialrealistisk filmform. En sentral film i den…

Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en egenartet regissør som har skapt en rekke lavmælte og populære filmer. Etter en lang læretid som manusforfatter på italienske slapstick-romantiske komedier, ofte kalt commedia all'italiana, og som regissør på en rekke velbakte, men profilløse "filmpizzaer" og eksperimenter, fikk Scola…

Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. Dette er temaer i Arne Skouens svarteste film, Det brenner i natt! fra 1955. Artikkelforfatteren har sett nærmere på en norsk film som langtfra har mistet sin aktualitet.

Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. Brinchmann var imidlertid også filmmann. I anledning fjernsynets oppsetning av hans "kunstneriske testamente", filmatiseringen av Torborg Nedreaas' bok "Av måneskinn gror det ingenting", gir Gunnar Iversen et riss av Arild Brinchmanns forhold til filmmediet og ser deretter på…

Søstrene Aud, Ada og Gerd Egede-Nissen dannet i 1917 sitt eget filmproduksjonsselskap. Med norske penger bygget de opp et filmstudio i Berlin og produserte en rekke filmer mellom 1917 og 1920. Aud gikk videre til en karriere som stor filmstjerne i Tyskland. I dag er Egede Nissen Filmsbyraa et uutforsket og glemt stykke norsk, eller…

Det spesielle med filmfestivalen i Göteborg er filmutvalget. Det er ingen salgsfestival, men en festival for filminteresserte. I tillegg finnes retrospektive serier og regissørportrett, kortfilmprogrammer samt kortfilmer som forfilmer. Den 6. festivalen ble holdt i begynnelsen av februar 1984, og hadde en imponerende bredde både emnemessig og geografisk sett. Her følger en liten personlig rapport.

Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye dokumentarfilmer fikk premiere på landets kinoer. Disse imponerer med sin viktige medfølelse og indignasjon, men også ved stor poetisk billedfølelse. To av disse filmer, Smertegrensen og Naturens hevn, er importert til Norge. Her gir vi et kort riss av den svenske…

I forrige nummer av Z ble den amerikanske produsent-regissør Francis Ford Coppolas 70-talls produksjon behørig presentert. Her følger en kort presentasjon av Coppolas 80-talls produksjon, med hovedvekt på hans seneste Rumble Fish. Ingen av de tre 80-talls filmene er vist i Norge.

Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i mindre grad det som driver filmene framover, istedet løses de dramaturgiske problemer på et annet sett. I følgende essay-fragment forsøker jeg å kaste fram noen tanker om dette nye fortellermønster, samt relatere det til vår egen filmproduksjon.

Norsk Filmklubbforbund har denne høsten den særegne engelske spillefilmen Tegnerens Kontrakt som korttidsimport. I denne artikkelen presenteres regissøren, Peter Greenaways, produksjon. Det er en produksjon som vanskelig kan sammenfattes; et spill med fiksjoner og en lek med våre konvensjoner og forutfattede meninger.

Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer SAMMEN. De mener at hver scene har sitt eget liv; derfor tillater de ikke at én av de to regisserer en hel scene; de regisserer annenhver billedinnstilling. I Norge er deres filmer lite kjent, eksperimentene er ikke importert, kun mesterverkene. NFK…

Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en inspirator for en hel generasjon av norske filmskapere. Med de to spillefilmene Liv og Exit viste han seg som en moderne filmregissør med et blikk for strømninger utenfor den norske produksjonen og med en klar vilje til å finne et…

Tross Marguerite Duras' store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det internasjonale filmmiljøet, er hun lite kjent her hjemme. Filmene hennes er interessante idet hun bevisst søker en ny filmestetikk, med utspring i en mistro til bildets og den etablerte fortellerteknikkens evne til å fremstille virkeligheten. Hun søker en form som gjør filmopplevelsen…