Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en egenartet regissør som har skapt en rekke lavmælte og populære filmer. Etter en lang læretid som manusforfatter på italienske slapstick-romantiske komedier, ofte kalt commedia all'italiana, og som regissør på en rekke velbakte, men profilløse "filmpizzaer" og eksperimenter, fikk Scola…

Det ulykkelige og ensomme mennesket. Den seksuelle avvikeren som blir en fare for sine omgivelser. Dette er temaer i Arne Skouens svarteste film, Det brenner i natt! fra 1955. Artikkelforfatteren har sett nærmere på en norsk film som langtfra har mistet sin aktualitet.

Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. Brinchmann var imidlertid også filmmann. I anledning fjernsynets oppsetning av hans "kunstneriske testamente", filmatiseringen av Torborg Nedreaas' bok "Av måneskinn gror det ingenting", gir Gunnar Iversen et riss av Arild Brinchmanns forhold til filmmediet og ser deretter på…

Søstrene Aud, Ada og Gerd Egede-Nissen dannet i 1917 sitt eget filmproduksjonsselskap. Med norske penger bygget de opp et filmstudio i Berlin og produserte en rekke filmer mellom 1917 og 1920. Aud gikk videre til en karriere som stor filmstjerne i Tyskland. I dag er Egede Nissen Filmsbyraa et uutforsket og glemt stykke norsk, eller…

Det spesielle med filmfestivalen i Göteborg er filmutvalget. Det er ingen salgsfestival, men en festival for filminteresserte. I tillegg finnes retrospektive serier og regissørportrett, kortfilmprogrammer samt kortfilmer som forfilmer. Den 6. festivalen ble holdt i begynnelsen av februar 1984, og hadde en imponerende bredde både emnemessig og geografisk sett. Her følger en liten personlig rapport.

Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye dokumentarfilmer fikk premiere på landets kinoer. Disse imponerer med sin viktige medfølelse og indignasjon, men også ved stor poetisk billedfølelse. To av disse filmer, Smertegrensen og Naturens hevn, er importert til Norge. Her gir vi et kort riss av den svenske…

I forrige nummer av Z ble den amerikanske produsent-regissør Francis Ford Coppolas 70-talls produksjon behørig presentert. Her følger en kort presentasjon av Coppolas 80-talls produksjon, med hovedvekt på hans seneste Rumble Fish. Ingen av de tre 80-talls filmene er vist i Norge.

Det har foregått en utvikling av formspråket i nyere amerikansk film. Filmisk struktur blir i mindre grad det som driver filmene framover, istedet løses de dramaturgiske problemer på et annet sett. I følgende essay-fragment forsøker jeg å kaste fram noen tanker om dette nye fortellermønster, samt relatere det til vår egen filmproduksjon.

Norsk Filmklubbforbund har denne høsten den særegne engelske spillefilmen Tegnerens Kontrakt som korttidsimport. I denne artikkelen presenteres regissøren, Peter Greenaways, produksjon. Det er en produksjon som vanskelig kan sammenfattes; et spill med fiksjoner og en lek med våre konvensjoner og forutfattede meninger.

Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer SAMMEN. De mener at hver scene har sitt eget liv; derfor tillater de ikke at én av de to regisserer en hel scene; de regisserer annenhver billedinnstilling. I Norge er deres filmer lite kjent, eksperimentene er ikke importert, kun mesterverkene. NFK…

Tross Marguerite Duras' store filmproduksjon og den oppmerksomhet filmene har fått i det internasjonale filmmiljøet, er hun lite kjent her hjemme. Filmene hennes er interessante idet hun bevisst søker en ny filmestetikk, med utspring i en mistro til bildets og den etablerte fortellerteknikkens evne til å fremstille virkeligheten. Hun søker en form som gjør filmopplevelsen…

Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en inspirator for en hel generasjon av norske filmskapere. Med de to spillefilmene Liv og Exit viste han seg som en moderne filmregissør med et blikk for strømninger utenfor den norske produksjonen og med en klar vilje til å finne et…

I anledning Zs 10-års jubileum skuer vi tilbake på de norske filmtidsskriftenes historie - den kan sammenlignes med et stafettløp: nye blader står klar til å fortsette der de forrige slutter, fastslår artikkelforfatteren.

Solvejg Eriksens film Cecilia hører til de mest utskjelte og misforståtte filmene i etterkrigstiden. Allerede ved premieren i 1954 ble den angrepet som et verk av en glad amatør, og den negative holdningen til filmen har dominert i senere år. Langt på vei beror dette på filmens produksjonshistorie og dens posisjon i filmkulturen, som en…

Den aller tidligste pionertiden i norsk filmproduksjon har fått et ufortjent dårlig rykte. En av årsakene til dette har vært at alle filmene lenge var tapt. I senere tid har imidlertid flere dukket opp i norske og utenlandske filmarkiver, og disse filmene gir et nytt bilde av filmen på 1910-tallet. I denne artikkelen ser Gunnar…

Arild Kristos eneste langfilm Eddie er et merkelig verk. - På mange måter hører den til blant de modernistiske verkene i vår filmhistorie hevder artikkelforfatteren.

Siden kortfilmfestivalen i Trondheim i 1984 har Z hvert eneste år anmeldt samtlige norske kortfilmer i festivalens hovedprogram. Vi fortsetter tradisjonen også i år, selv om filmene, 71 i tallet, er flere enn noensinne. Filmomtalene bygger på bare ett gjennomsyn av filmen under festivalen i Grimstad i juni. De videreformidler dermed et inntrykk av filmene…

Få filmer har blitt så folkekjære som Arne Skouens Ni liv. Mange minnes den også som en av de få norske filmene gjennom tidene av virkelig internasjonalt kaliber. Oscar-nominasjonen i sin tid viste tydelig at den nådde langt ut over landets grenser. I denne artikkelen ser Gunnar Iversen nærmere på en av de aller mest…

Z anmelder også i år samtlige nye norske kortfilmer fra hovedprogrammet til Kortfilmfestivalen i Grimstad. I år er 69 filmer underkastet vurdering av våre anmeldere. Anmeldelsene bygger stort sett bare på ett påsyn av filmene i festivalsammenheng, hvilket gjør dem til subjektive inntrykksformidlere snarere enn grundige analyser. I noen tilfeller har vi vært mest opptatt…

Kravet om en publikumsvennlig og populær film blir på nytt utbasunert fra avissidene. Flere størrelser i filmbransjen har uttalt at man drastisk må forskyve repertoaret mot mer publikumsorientert film i Norge. På nytt er spørsmålet om hvordan man skal kommunisere med det store publikum kommet på dagsordenen, men de spørsmål som stilles er neppe nye.…

To mistenkelige personer er en av Tancred Ibsens beste filmer, hevder artikkelforfatteren. Den ble forbudt av Høyesterett i 1952 og da produsenten sist høst, som en hyldest i anledning mesterregissørens 100-års jubileum, ønsket å presentere filmen, viste det seg at dommen stadig står ved lag. Forhandlinger med etterkommere av den fornærmede part i saken har…

Anmeldelser av årets norske kortfilmer.

I forbindelse med OLs kulturprogram ble eventyreren og etnografen Carl Lumholtz trukket frem, og en spesialutstilling, tre fjernsynsprogrammer og en bok gjorde ham kjent for en større allmenhet. Internasjonalt sett hadde interessen for denne "verdensborgeren fra Lillehammer" vært stadig stigende, men her i Norge var han nesten ukjent. De ulike presentasjonene av Lumholtz' liv og…

Den viktigste norske begivenhet i filmåret 1994 er ikke storproduksjonen Kristin Lavransdatter. Det er heller ikke Over stork og stein, som motbeviste den sure påstanden om at gode komedier ikke kunne lages i Norge; eller Ti kniver i hjertet, som ga unge og talentfulle Marius Holst sjansen til å male på et stort og bredt…