Dokumentarfilm handler om å gripe virkeligheten. Med bilder, ord og lyd fanger man inn deler av vår mangfoldige verden, og gjør disse delene forståelige. Slik at vi kan begripe dem, og slik at vi kan bli grepet; av stemmer, mennesker, historier og argumenter. Norsk dokumentarfilm kan gripe og bevege, og den er også mer mangfoldig og variert enn noensinne tidligere. Samtidig er det en tendens til at ønsket om å fortelle en god historie står i veien for viljen til å bruke genren til å si noe viktig om vår felles verden.
