Z nr. 2 2016: Filmkritikk

Z nr. 2 2016

Bestill nummeret

Z nr. 2 2016
Filmkritikk

Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit
Temaredaktør: Einar Aarvig


Film og kritikk som samtale

Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil? | kun utdrag

Kunsten å se film på jobben

I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag

Birken med kjøttøks

Actionscener, snø og skjegg holder internasjonal klasse. Replikker, spill, kvinneroller og regi holder ikke mål. | kun utdrag

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag

Selvkritikk på overtid

Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag

Lite vidunderlig

Den gamle keiseren Terrence Malick er tilbake, med enda mindre klær på enn sist. | kun utdrag

Aktualitet og kunnskap

For meg som anmelder i Cinema, blir det gjort et utvalg allerede tidlig. Vi anmelder ikke alle filmer. Vi har rett og slett ikke plass til det. | kun utdrag

Hinsides bra og dårlig

Det å skrive filmanmeldelser for norske dagsaviser er en veldig enkel oppgave som det i 2016 er veldig vanskelig å utføre med æren i behold. | kun utdrag

Dødsdans i slow motion: Asif Kapadias Amy

Asif Kapadias dokumentar om jazzsangerinnen Amy Winehouse er en dødsdans i slow motion. | kun utdrag

Å sjå filmen i si samtid

For meg er film i første rekkje meiningsutsegner om verda – anten utsegnene er intenderte eller ikkje. | kun utdrag

I dødsfabrikken

Er deg mogleg å gjera ei sømeleg handling i ei umenneskelig verd? | kun utdrag

Anmeldertanker

Før jeg forteller om min arbeidsmetode, eller mangel på sådan, må jeg nevne at jeg ikke først og fremst er filmanmelder. Jeg skriver bøker og film- og tv-manus, og gjerne i et omfang som gjør det vanskelig å kombinere med anmeldervirksomhet, men jeg er så glad i å gå på kino på dagtid at jeg fortsatt gleder meg som et barn før hver film. Jeg klarte med andre ord ikke å si nei da Aftenposten for kanskje syv år siden spurte om jeg ville anmelde film for dem. | kun utdrag

Rytmesans

Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort. | kun utdrag

Interstellar

Interstellar er en grandios film som krever god lyd og godt lerret. | kun utdrag

I følelsenes vold

Det tok et par år før jeg ble klar over hvor følelsesridd mitt forhold til film var. | kun utdrag

Mørkets mann i radio

Jeg er opptatt av hva filmer formidler. Jeg er opptatt av hvordan film påvirker. Jeg er opptatt av hensikten med en film, og om den oppfylles. Jeg er mer opptatt av hva mennesker gjør i og med film, enn hva maskiner får til. | kun utdrag

Nysgjerrighet og ydmykhet

Helt sentralt i min «metode» er at arkene skal være så blanke som mulig når jeg begir meg inn i en film. Jeg følger overhodet ikke med på de bransjemessige aspektene ved film, ser aldri trailere og diskuterer ikke kommende filmer med andre, som stort sett vet jeg ikke er interessert så de holder munn. Nysgjerrigheten etter å utforske jomfruelig terreng blir dermed en av de mest markante drivkreftene. | kun utdrag

Fordi jeg elsker film

«En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.» Nicolai Scherfig | kun utdrag

Det søte liv – Paolo Sorrentinos Den store skjønnheten

Denne skjønnheten må man bare hengi seg til, helt uten forventninger om å bli fortalt en tradisjonell historie. | kun utdrag

Filmkritikermanifest

Ut av det blå fikk jeg tilbud om å bli filmanmelder på heltid. NRK kastet meg ut på et felt jeg strengt tatt ikke hadde andre forutsetninger for å takle enn en stor filminteresse og formidlingsevne på radio. Du synes det er litt rart? Vel, avdøde Roger Ebert ble filmkritiker i Chicago Sun-Times på omtrent samme måte, uten sammenligning for øvrig. | kun utdrag

Filmen som beveger

Levende bilder gir tolkningsrom som går ut over det verbales umiddelbare grenser. Å være filmkritiker er å finne de ordene som best beskriver øyeblikket. | kun utdrag

Sex, hat og hevn. Gaspar Noes Irreversibel

Noen ganger er man sikrere på at man har sett noe grusomt enn på at man har sett noe viktig, selv om Irreversibel bærer alle kjennetegn på en moderne kunstnerisk begivenhet: Sjokk, ubehag og eksplisitt vold. | kun utdrag

Mani. Filmfest

«There is no method but to be very intelligent,» sa T. S. Eliot om kritikken. Utgangspunktet for oss kritikarar er altså ikkje det beste. Likevel skriv vi våre tekstar, driven av kjærleik, nysgjerrigheit og vage ambisjonar. Og innimellom rettar vi søkelyset mot vår eigen mangelfulle praksis. | kun utdrag

… men det er bare min mening.

Filmkritikere representerer aldri et publikum. Vi bør skrive deretter. | kun utdrag

Kjære regissør, her er et brev fra din filmkritiker!

Vår anmelder ble så revet med i sin begeistring for Hisham Zamans Brev til kongen at anmeldelsen ble … vel, nok et brev til kongen. | kun utdrag

Les alt, se alt, vær subjektiv

Rett som det er beskyldes filmkritikken i aviser og etermedier for å være «et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer …». Det skjedde senest i forordet til den interessante Montages-boka Analysen – norsk film 2015. Om jeg lykkes i å skrive noe interessant om film i stedet for bare å gi en overflatisk forbrukerveiledning, får mine lesere bedømme. Men ambisjonen min er ukentlig å bidra til å pirre deres nysgjerrighet og utvide deres filmsmak. | kun utdrag

La det synke – en samtale med Vibeke Skistad i Euforia film

Om filmkritikkens - og terningkastenes - betydning for norske kinofilmer.