Rytmesans
Interstellar, Christopher Nolan. Foto: Warner/SF Studios Norge
Jeg får brekninger når jeg leser bastardtekster som sauser sammen anmeldelse, analyse, omtale, kronikk og Gud vet hvilke andre genre folk finner på å slenge inn i miksen. Ingen navn skal nevnes, men særlig enkelte skribenter med nerdete, tungt humaniorabefengt bakrunn og/eller kommer fra filmbroilermiljøer, som skriver for noen av mediene som liksom skal være fokuspunktet innen filmkritikk, synder stort.
TweetRelatert
Selvkritikk på overtid
Z #2 2016: Tja, hvor begynner man? Først kan jeg vel være ærlig om at jeg i skrivende stund allerede er en uke forbi den opprinnelige fristen for å levere denne teksten. Dessverre sier vel det noe om hvordan jeg jobber – som jo er hva jeg har blitt bedt om å skrive om her. | kun utdrag
Å sjå filmen i si samtid
Z #2 2016: For meg er film i første rekkje meiningsutsegner om verda – anten utsegnene er intenderte eller ikkje. | kun utdrag
I følelsenes vold
Z #2 2016: Det tok et par år før jeg ble klar over hvor følelsesridd mitt forhold til film var. | kun utdrag
Fra siste Z
Vill vest-fest på femmern
Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag
Sex, løgn og amoral
Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag
Fra arkivet
Leder
Z #4 2022: Av og til tenker jeg at vi mennesker er små dyr med en unik fantasi og forestillingsevne. Og med så lite forståelse av hva dette innebærer.
Japan ler – humor i japanske filmer
Z #2 2017: En kort innføring i trender og tradisjoner i japansk filmkomediehistorie. | kun utdrag
Inmensa nostalgia invade mi pensamiento
Z #1 2015: Ry Cooders filmmusikk til Paris, Texas (Wim Wenders, 1984) | kun utdrag