Film og kritikk som samtale
Full tittel: «Film og kritikk som samtale/Filmkritikk er samtale, akkurat som kunsten/Noe annet og mer enn snylting/Slett ikke snylting»
Foto: Sigurd Moe Hetland
Hva har kritikerlivet lært meg, sett i pensjonistens bakspeil?
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z
Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix
Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag
Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær
Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag
Fra arkivet
Ta en sjanse da, for en gangs skyld!
Z #2 1985: Jan Erik Holst bønnfaller om nytenkning i kinematografien | kun utdrag
Wenders teknologiske drømmer
Z #1 1992: 15 år etter at idéen til Bis ans Ende der Welt ble unnfanget, nærmer filmen seg premiere på [...] | kun utdrag
I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman
Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.
