Mørkets mann i radio

Illustrasjon. Egil Haraldsen | Fra omslaget til Øystein Olausens album Radiodager Illustrasjon: Egil Haraldsen | Fra omslaget til Øystein Olausens album Radiodager

Jeg er opptatt av hva filmer formidler. Jeg er opptatt av hvordan film påvirker. Jeg er opptatt av hensikten med en film, og om den oppfylles.  Jeg er mer opptatt av hva mennesker gjør i og med film, enn hva maskiner får til.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2016 Bestill nummeret



Relatert

Mørkets øyne – nå er det kritikerne som blir kritisert

Z #1 2002: «Mørkets øyne – Filmkritikk, vurdering og analyse» av Anne Gjelsvik. [...] | kun utdrag

Hvilken filmkritikk trenger vi?

Z #2 1988: Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke [...] | kun utdrag

Dødsdans i slow motion: Asif Kapadias Amy

Z #2 2016: Asif Kapadias dokumentar om jazzsangerinnen Amy Winehouse er en dødsdans i slow motion. | kun utdrag


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

Kjærlighet, klasse og rock’n’roll

Z #1 2017: Seksualpolitikk og det britiske klassesamfunnet i Lambert and Stamp (James D. Cooper, 2014). | kun utdrag

Sannhetens allegori hos Kiarostami

Z #2 2010: «Hva er virkelig? Jeg tror bakgrunnen for enhver fiksjonsfilm må være noe virkelig. Dokumentarfilm eksisterer ikke.» - Abbas Kiarostami

Kamikaze-cinema – et blikk på Nakashima Tetsuyas filmer og ny japansk popgenrefilm

Z #4 2011: Årets seminar om japansk film finner sted 29. og 30. september. Den japanske filmen er blitt en del av en felles tverrmedial popkultur, skriver Brynjar Bjerkem med blikket rettet mot det siste tiårets japanske filmproduksjon. Undergrunnsfilmen har snudd fokuset fra de relasjonsgranskende og samfunnskritiske dramaene, mens den japanske popkulturelle filmgalskapen viser en vitalitet og en filmkultur som blomstrer.