Fordi jeg elsker film

untitled

«En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.»

Dette sitatet av den danske manusforfatteren og spillefilmkonsulenten Nicolaj Scherfig henger på PC-en min. Ikke fordi det er genialt. Krøkkete oversatt (av meg) er det også. Siste setning kunne stått i parentes – noen filmer er bare pure pleasure. Utsagnet kan lede til nødvendige og viktige refleksjoner rundt ideer, kulturelle strømninger og dagsaktuelle problemstillinger verket forholder seg til. Men det kan også ende i knipsk moralisme.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2016 Bestill nummeret



Relatert

Man tager en film

Z #4 1992: Når ble det vanlig med filmanmeldelser i norske aviser? 50-tallet, svarer mange. De mer dristige [...] | kun utdrag

La det synke – en samtale med Vibeke Skistad i Euforia film

Z #2 2016: Om filmkritikkens - og terningkastenes - betydning for norske kinofilmer.

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Byråkrat hyller entusiastene

Z #1 1985: Tore Kinge intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Kvitebjørn kong Valemon

Z #2 1992: Fortelleformen er eventyrets hemmelighet, uten eventyrets regelbundne former blir [...] | kun utdrag

Teigen

Z #3 1983: 16. september slippes han løs: Jahn Teigen som Olav Den Hellige i samspill med bl.a. Tom Mathisen, [...] | kun utdrag