Fordi jeg elsker film

«En god anmeldelse åpner filmverket for den som leser. Den forholder seg til tradisjonen verket er en del av. Den går inn og undersøker verkets premisser, dets sjanger og tema, og ser kritisk på hva som er godt og hva som ikke fungerer. Og den forteller oss om – eller hvordan – vi kan bruke det verket formidler, om det er bra eller dårlig, og på hvilken måte det handler om våre liv i dag.»

Dette sitatet av den danske manusforfatteren og spillefilmkonsulenten Nicolaj Scherfig henger på PC-en min. Ikke fordi det er genialt. Krøkkete oversatt (av meg) er det også. Siste setning kunne stått i parentes – noen filmer er bare pure pleasure. Utsagnet kan lede til nødvendige og viktige refleksjoner rundt ideer, kulturelle strømninger og dagsaktuelle problemstillinger verket forholder seg til. Men det kan også ende i knipsk moralisme.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2016 Bestill nummeret

Relatert

Man tager en film

Av Terje Eidsvåg

Z #4 1992: Når ble det vanlig med filmanmeldelser i norske aviser? 50-tallet, svarer mange. De mer dristige [...] | kun utdrag

La det synke – en samtale med Vibeke Skistad i Euforia film

Av Einar Aarvig

Z #2 2016: Om filmkritikkens - og terningkastenes - betydning for norske kinofilmer.

Hvordan jeg skriver når jeg skriver om film

Av Ulrik Eriksen

Z #2 2016: Sønnen min har akkurat begynt å forstå hva faren hans jobber med: «Jeg ser film. Og så skriver jeg om det på datamaskinen», sier jeg. Han nikker nølende. Hver for seg gir det mening som sysler, men at tasting på en mac og å gå på kino på dagtid skal kunne kalles en jobb, på lik linje med – ja la oss si – en brannmann, er foreløpig utenfor treåringens fatteevne. Er det så mye mer begripelig for oss? Hva handler det om, å skrive kritisk om film? | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Eivind Landsvik, Jannicke Systad Jacobsen og Alexander Ophaug om norsk film og kortfilm, og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Kjønn og motstand – Opptegnelser fra Iran

Av Laura Horak

Kortfilmfestivalens iranske program, med filmer som ikke kan vises offentlig i Iran, gav oss sterke historier med landets kvinner, transpersoner og ikke-binære i fokus. | kun utdrag