Sex, skatteløgner og begravelsesvideoer

Siste Z: Jūzō Itamis åttitallsfilmer fanger en kultur som rives mellom tradisjoner og modernisering.

Den kompromissløse og enestående Isao Takahata

Siste Z: Hvordan så japansk animasjon ut før Miyazaki ble et velkjent navn verden over? Helen McCarthy tar oss med til japansk animasjonsbransje på 80-tallet, der særlig én person ble avgjørende for å høyne sjangerens status, og sansen vi har for japansk anime. | kun utdrag

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Siste Z: Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Siste Z: Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Nihilisme i fargeprakt

Siste Z: Akira Kurosawas Ran (1985) utforsker maktens korrumperende natur, familieforræderi og menneskets skjebne, og belyser sider ved mennesker som går på tvers av kulturer. | kun utdrag

Kulturkollisjoner og magnetisk sensualitet: Nagisa Oshimas Merry Christmas, Mr. Lawrence

Siste Z: Noen filmer elsker man fordi de er perfekte. Andre gjør et varig, men minst like sterkt inntrykk til tross for sine svakheter. For meg er Merry Christmas, Mr. Lawrence en slik film. Den ble også startpunktet for min livslange fascinasjon for japansk kultur og film. | kun utdrag

The Substance: Sjokk over kvinnekropp

Blogg: The Substance er en av årets kuleste filmer. Men har den substans?

Jakten på perfekt ramen – Tampopo og de gode hjelperne

Z #3 2024: Den japanske komedien Tampopo er den ultimate matfilmen og en leken hyllest til filmmediet.

Matkrig, fråtsing og kannibalisme

Blogg: Hvorfor var den tsjekkoslovakiske nybølgen så opptatt av mat?

Farvel til argentinsk film

Blogg: Argentina gjennomgår en økonomisk krise, og den nye presidenten Javier Milei mener det første som må ryke, er støtte til kultur. De siste årenes kreative, argentinske filmer, kan være de siste vi ser på en stund. Mirko Stopar fremhever noen av de beste filmene det er verdt å se – kanskje også som en politisk protest.