Vill vest-fest på femmern

The Wild Bunch, Sam Peckinpah 1969

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2024 Bestill nummeret

Relatert

Forskjellige verdener

Av Einar Aarvig

Z #1 2024: Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Virkeligheten er et annet sted

Av Erlend Loe

Z #1 2024: Aldersgrenser, tilgjengelighet og frekvens er utvilsomt det som skiller min filmoppvekst mest fra mine tre sønners. De så film omtrent daglig fra de var helt små, og opparbeidet seg en intuitiv forståelse for sjanger som jeg selv måtte jobbe hardt og bruke mange år for å tilegne meg. | kun utdrag

Mellom Berlinmuren og tvillingtårnene

Av Einar Aarvig

Z #1 2024: Ikke akkurat enklere tider: Bekymrede voksne forstod ikke nittitallets medieuttrykk og ungdommens distanserte optimisme. | kun utdrag

Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag

Fra arkivet

Roy Andersson satt på en gren og så utover byen

Av Maria Fosheim Lund

Z #2 2012: - Jeg er ingen naturromantiker, nei det er jeg ikke, forteller Roy Andersson. Den svenske regissøren står midt i innspillingen av En due satt på en en gren og funderte på tilværelsen, den siste filmen i trilogien som begynte med Sanger fra andre etasje (2000) og Du levande (2007) - og som i følge Andersson blir hans beste. | kun utdrag