Forskjellige verdener

Den siste våren, Franciska Eliassen 2022. Foto: Filmbyrået Jack

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2024 Bestill nummeret

Relatert

Med film som falske minner

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #1 2024: Jeg tilhører den generasjonen som vokste opp i det gamle Norge. Vi hadde ikke internett eller dataspill. I beste fall hadde vi en telefonboks i nærheten, for det var nemlig ikke vanlig å ha fasttelefon hjemme. Det var dyrt. | kun utdrag

Virkeligheten er et annet sted

Av Erlend Loe

Z #1 2024: Aldersgrenser, tilgjengelighet og frekvens er utvilsomt det som skiller min filmoppvekst mest fra mine tre sønners. De så film omtrent daglig fra de var helt små, og opparbeidet seg en intuitiv forståelse for sjanger som jeg selv måtte jobbe hardt og bruke mange år for å tilegne meg. | kun utdrag

Generasjon Y, eller Generasjon fucking jævla kuk-Åmål

Av Ida Madsen Hestman

Z #1 2024: Dette er kanskje aller mest en hyllest til en av verdens viktigste ungdomsfilmer. | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.