Måtte de andre snakke om sin egen skam, jeg snakker om min

Med disse ordene innleder Helma Sanders-Brahms filmen Tyskland – bleke mor som i høst finnes i filmklubbdistribusjon. På de følgende sidene presenteres noen betraktninger rundt det i filmen som gjør privatskjebner i den andre verdenskrigens Tyskland aktuelle for dagens publikum.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret



Relatert

Wim Wenders’ kjærlighet

Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag

Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer

Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag

Brecht + Wagner = Syberberg

Z #3 1985: Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Memento mori – om Knut Erik Jensens kortfilm Kald verden

Z #3 2006: «Deres have er verden. Ruiner er disse blomstrende barns mødre. Det brogede, levende skaperverk [...]

Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport

Z #1 1993: I skyggen av de franske kultur- og prestisjefilmene kan vi ane en ny vital bølge av unge [...] | kun utdrag

Mennesket i tiden – den lange tagningen i Sanger fra andre etasje

Z #4 2014: Tid står sentralt i Roy Anderssons berømte film fra 2000 – både konkret og abstrakt tid. En nærstudie av den lange tagningen viser hvordan filmens mennesker er fanget i tagningen, og dermed tiden. | kun utdrag