Måtte de andre snakke om sin egen skam, jeg snakker om min
Med disse ordene innleder Helma Sanders-Brahms filmen Tyskland – bleke mor som i høst finnes i filmklubbdistribusjon. På de følgende sidene presenteres noen betraktninger rundt det i filmen som gjør privatskjebner i den andre verdenskrigens Tyskland aktuelle for dagens publikum.
TweetRelatert
Wim Wenders’ kjærlighet
Z #2 1987: Wim Wenders har i en årrekke markert seg som en personlig og original eksponent for den moderne [...] | kun utdrag
Den kulturelle schizofrenien – Notat om Wim Wenders filmer
Z #2 1985: Wim Wenders har i en årrekke hørt med blant de ledende regissører innenfor den nye tyske filmen. [...] | kun utdrag
Brecht + Wagner = Syberberg
Z #3 1985: Seks timer lange filmer om livets gravalvorligheter. Uendelige biografier over særinger og [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Vill vest-fest på femmern
Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag
Sex, løgn og amoral
Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag
Fra arkivet
Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste
Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag