Kinofremtid

Romas Colosseum er fremdeles godt besøkt

 

Har kinoene og kinofilmen en fremtid? – Ja, til og med gode muligheter for vekst, konkluderer denne bloggeren.

Kinoene og kinofilmens fremtid diskuteres på mange nivåer for tiden. For oss som driver med film og kino er det et spørsmål både om kinofilmens fremtid som eget kunst- og kulturuttrykk og selve kinoen og kinoopplevelsen som næring og kulturtilbud. Z og filmklubbforbundets filmseminar ”Game of Screens” tidligere i høst prøvde blant annet å belyse forholdet mellom kinofilm og tv-serier som mulige konkurrenter langt inne på et område som tradisjonelt har vært kinofilmens.

Hva slags fremtid venter Oslos Colosseum?

 

Kinoene har overlevd på storslåtte spenningsfilmer, overveldende emosjonelle dramaer og et tilhørende stjernegalleri. Det er disse bestselgerne, med hollywoodfilmen i spissen som har gjort kinoer til solide forretningsmodeller selv lenge etter at levende bilder invaderte hjemmene våre. Kinoenes kulturelle prestisje er på den andre siden opprettholdt og styrket av det som ofte kalles kvalitetsfilm. Dette upresise begrepet favner om alt fra kunstneriske eksperimenter til mer formelt ordinære filmer som forteller noe som berører, får oss til å se ting på nye måter og fra en annen synsvinkel enn vanlig. Bevæpnet med både de mest underholdende bestselgerne og de smalere filmene, som kanskje ikke henvender seg til alle, men er desto viktigere for noen, har kinoene beholdt en unik posisjon samfunnet.

”Fjernsyn” koblet til satellitt, kabler, videoavspillere og internett har gitt folk et tilbud man for få år siden bare kunne drømme om. Hjemmets underholdningssenter har likevel, inntil nylig, manglet det siste i nyskapende filmkunst, da ikke minst gode fiksjonsfortellinger tilrettelagt for hjemmeskjermenes eget format. Med de nye tv-seriene er situasjonen gradvis forandret. En del, i første omgang amerikanske, tv-serier har kommet opp med fortellinger som både underholder og utfordrer sitt publikum. De har nettopp egenskaper som hittil bare er sett i kinoenes kvalitetsfilmer. Serier som bruker tv-mediet for alt det er verd, som tiltrekker seg de beste skuespillerne, regissørene, fotografer og andre fagfolk som tidligere kun jobbet med kinofilm. I de siste årene har vi også fått nordiske, til og med norske, TV-serier som gjør noe mer enn å være hjernedød tidtrøyte eller pliktfilmatisering av litterære verk. Et godt eksempel er, etter min mening, høstens NRK-serie Kampen for tilværelsen, som kan by på form og innhold vi knapt har sett på norsk tv-tidligere.

Filmnerdene har begynt å se på tv-serier som de tidligere så på kultfilmer. Filmklubber arrangerer happenings med seriepremierer og maratons på kinolerretet.  Tidene skifter. Det er naturlig at kinoene og kinofilmen som medium må finne sin plass i et nytt medielandskap. Så langt har kinoene og kinofilmene klart seg bra. Ny teknologi har også kommet kinoene til gode. Det er blitt langt billigere å distribuere film i digital form. Samtidig kan kinoene fylle ut programmet med alternativt innhold, alt fra opera-transmisjoner til fotballkamper er bare tastetrykk unna for kino-operatøren.

Det ser likevel ut til at den tradisjonelle kinofilmen, bestselgeren, fremdeles forblir grunnfjellet i kinoenes økonomi. Så langt i den digitale epoken blir bestselgernes bidrag til kinoøkonomien stadig større. Dette til tross for kinoenes utvidete muligheter for mer fleksibel programmering og enklere tilgang til de smalere filmene som tidligere bare fantes på markedet i én eller få kopier.

Vil Klingenberg kino fortsatt bringe klingende mynt i kinokassen til Nordisk film?

 

Bør kinoene da droppe kulturelle forpliktelser og kvalitets-kriterier utover de som har et kortsiktig inntektspotensiale? Jeg tror ikke det.  At kinoene ikke gir fra seg de nyskapende filmene er sannsynligvis helt nødvendig for at kinoene skal utvikle seg videre og forbli et alternativ. Et kvalitetsalternativ i en fremtid der tilgangen på film og selve opplevelsen stadig blir bedre på de hjembaserte eller mobilbaserte personlige mediene. Kinoens anseelse som kulturinstitusjon vil hjelpe den videre inn fremtiden fordi samfunnet da vil føle en større forpliktelse for å legge til rette for kinodrift.

Det er heller ingen grunn til å se bort fra at selv om den store mengden av kinobilletter selges til bestselgerne, er det et tallrikt publikum som også besøker det øvrige kinorepertoaret. Samtidig er filmfestivaler, med kinoene som samlingspunkt, blitt et viktig supplement til den vanlige film-menyen. I løpet av få dager kan en festival samle et stort publikum, ofte rundt filmer som, selv om de er gode, ikke ville hatt en sjanse på det vanlige kinorepertoaret. Dette publikummet kan komme til å bli trendsettende i fremtiden når flere muligens blir trette av rekkene med superheltfilmer fra Hollywood.

Kinoene må både satse både på bestselgere, kvalitet og variasjon for å møte en stadig sterke konkurranse fra andre formidlere av levende bilder. Som sosial møteplass har kinoen et stort fortinn som kan føre til vekst heller en stagnasjon i møtet med nye medier.

Tweet

Til toppen | Utskriftsvennlig versjon