Nedlagt statlig gruppe gjenoppstår ved privat initiativ
Et konkret resultat av den borgerlige regjerings filmpolitikk var nedleggelsen av den statlige Filmgruppe 1. Vi antar nedleggelsen ikke utelukkende var forårsaket av regjeringens ønske om å spare, men også av gruppas litt for frie stilling – med alt det kunne komme til å bringe med seg av eksperimenter og samfunnskritikk. Gruppa har imidlertid ikke latt seg knekke. Da nedleggelsen var et faktum gikk 25 av våre ledende filmregissører sammen om å fortsette virksomheten som uavhengig aksjeselskap. Z har snakket med Hans Otto Nicolayssen, statsgruppas tidligere leder og aksjeeier i den nye, og Oddvar Einarson, som nylig har fått produksjonsstøtte til sitt filmprosjekt X og ønsker seg den nye filmgruppa som sin «tekniske produsent».
TweetRelatert
Ingen relaterte saker.
Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter
Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken
Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud
Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.
Fra arkivet

Norsk kortfilm får u-hjelp fra Polen – Intervju med filmskaperen Maria Fuglevaag Warsinski
Z #3 1989: Maria Fugelvaag Warsinski intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Time i regi med Olivier Assayas
Z #3 1997: Olivier Assayas er Norgesaktuell med filmen ‘Irma Vep’, som befester hans posisjon [...] | kun utdrag

Anne Marit Jacobsen – skuespiller
Z #1 2013: På settet til Som du ser meg var det en i staben som syns det var vanskelig å adressere Anne Marit ved fornavn, fordi hun alltid hadde vært «Anne Marit Jacobsen» for ham – en person han hadde vokst opp med via film og tv, og som han derfor ikke klarte å henvende seg til uten å bruke hele navnet. | kun utdrag