Nedlagt statlig gruppe gjenoppstår ved privat initiativ

Et konkret resultat av den borgerlige regjerings filmpolitikk var nedleggelsen av den statlige Filmgruppe 1. Vi antar nedleggelsen ikke utelukkende var forårsaket av regjeringens ønske om å spare, men også av gruppas litt for frie stilling – med alt det kunne komme til å bringe med seg av eksperimenter og samfunnskritikk. Gruppa har imidlertid ikke latt seg knekke. Da nedleggelsen var et faktum gikk 25 av våre ledende filmregissører sammen om å fortsette virksomheten som uavhengig aksjeselskap. Z har snakket med Hans Otto Nicolayssen, statsgruppas tidligere leder og aksjeeier i den nye, og Oddvar Einarson, som nylig har fått produksjonsstøtte til sitt filmprosjekt X og ønsker seg den nye filmgruppa som sin «tekniske produsent».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret

Relatert

Ingen relaterte saker.

Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Av Kalle Løchen

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag

Fra arkivet

Jeg er nyfiken, blå. Blue Velvet

Av Einar Aarvig

Z #2 2011: I dag, 7. februar 2011, er det over ti år siden mitt forrige møte med Blue Velvet. Hadde den på VHS og så den på Cinemateket. Når jeg ser den igjen i kveld blir det for fjerde eller femte gang, tipper jeg. Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å dele det jeg husker, formidle hvilke minner som knytter seg til den blå fløyelen, hva som sitter igjen snaue tjue år siden vi satt i stua til mora til Arne, en alt for lys vårdag i 1992.

Baklengs inn i moderniteten – Storbyen i norsk 1920-tallsfilm

Av Gunnar Iversen

Z #2 2012: Når den kvinnelige skurken i filmen Madame besøker Oslo (1927) utbryter «Faa litt morfin!», er vi så langt fra det gode liv på landet som overhodet mulig. I norsk 1920-tallsfilm var storbyens fremste funksjon å framstå som bondelivets negative motpol. | kun utdrag