Nedlagt statlig gruppe gjenoppstår ved privat initiativ

Et konkret resultat av den borgerlige regjerings filmpolitikk var nedleggelsen av den statlige Filmgruppe 1. Vi antar nedleggelsen ikke utelukkende var forårsaket av regjeringens ønske om å spare, men også av gruppas litt for frie stilling – med alt det kunne komme til å bringe med seg av eksperimenter og samfunnskritikk. Gruppa har imidlertid ikke latt seg knekke. Da nedleggelsen var et faktum gikk 25 av våre ledende filmregissører sammen om å fortsette virksomheten som uavhengig aksjeselskap. Z har snakket med Hans Otto Nicolayssen, statsgruppas tidligere leder og aksjeeier i den nye, og Oddvar Einarson, som nylig har fått produksjonsstøtte til sitt filmprosjekt X og ønsker seg den nye filmgruppa som sin «tekniske produsent».

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1984 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Kunsten å se film på jobben

Z #2 2016: I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag

…og alle var enige om at det hadde vært en dårlig film

Z #2 1993: Z redaksjonen har vært på kino og sett Vibeke Løkkebergs film Der gudene er døde. En [...] | kun utdrag

For et par dollar mer

Z #2 1985: Nedleggelsen av Kinoteket i Oslo var en kulturskandale. Enda verre er det at verken Oslo-kinoene, [...] | kun utdrag