Film er en del av vår erfaringsverden og en del av vårt minne, fastslår artikkelforfatteren. Dermed må vi forholde oss til film, fiksjon eller dokumentar, som en del av virkeligheten. Vår opplevelse av virkeligheten er alltid farget av tidligere erfaringer. Slik vil også den erfaring tilskueren bringer med seg til en film være avgjørende for hvordan hun oppfatter filmen. Kanskje kan disse synspunktene føre debatten om filmens påstått farlige virkninger inn i et nytt og mer konstruktivt spor? | kun utdrag
Den britiske filmregissøren Terence Davies har vunnet et utall priser verden rundt for sin film Distant Voices – Still Lives. En av de siste var «Amanda» for beste utenlandske kinofilm i Norge i året som gikk. Terence Davies kom til Haugesund for å motta prisen og Z snakket med [...] | kun utdrag
Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig ble filmene i en kort periode mer eksperimentelle, preget av en ny og sterk modernistisk impuls. Med den nye modernismen kom også en ny politisk og ideologisk orientering, som senere på 70-tallet [...] | kun utdrag
Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke noen mindreverdig fremstillingsform. Artikkelen belyser melodramaet i et historisk perspektiv og eksemplifiserer ved hjelp av navn som Douglas Sirk, Rainer Werner Fassbinder og David Lynch. | kun utdrag
Kan en livsfornektende film, som fråtser i smerte, blod og skrik regnes som et kunstverk? Nei, svarer artikkelforfatteren i sin kommentar til debatten om kunstbegrepet. Kunsten bør være et rom som åpner for menneskets konstruktive krefter og muligheter til å finne mening. Menneskets latente [...] | kun utdrag
Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. Behovet for å kvitte seg med dårlig samvittighet er stort blant travle karriere-fedre. Samtidig er filmen blitt et viktig forum for formidling av erfaringer omkring farsrollen. Artikkelforfatterne, [...] | kun utdrag
Det viktige med en film er at den har noe å formidle og en form som er egnet til å formidle det aktuelle budskap. Det har Erik Gustavsons Herman, mener artikkelforfatteren. | kun utdrag
Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder konstaterer at både skuespil og visuell stil stemmer i en film der bildene forteller og relasjonene mellom mennesker er det viktige. | kun utdrag
Roar Skolmens spillefilmdebut, I ungdommens makt, ble slaktet av et nesten enstemmig kritikerkorps. Vår anmelder skal ha vært blant de få som fant kvaliteter i den filmen. Et tiår senere er han ikke like begeistret for opus nr. 2 … | kun utdrag
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
