I ukens blogg ser vi på to filmøyeblikk som speiler hverandre.

Noen tanker rundt Bent Hamers kinoaktuelle film 1001 gram, norsk filmpolitikk og livet sånn generelt i ukens Z-blogg.

Ingen zombie-film det her, men en ganske så interessant dokumentarfilm om skateboardstjernen Tim Zom. Med fantastiske skateboardsekvenser. Filmen handler også om hvor verden kan føre deg, eller og antageligvis – mest, ikke føre deg, hvis du er vokst opp i ghettoen i Rotterdam. Tim Zom er, på grunn av sitt enorme talent, et ekstremt unntak…

Zs blogger har vært på barnefilmfestival i Kristiansand og skriver her om den svenske animasjonsfilmen Reisen til Fjærkongens rike som ble publikumspris-vinner på festivalen

Er de cinefile en utdøende rase? Har interessen for audiovisuelle fortellinger emigrert til de nye kvalitets tv-seriene? 4. og 5. oktober arrangerer Norsk filmklubbforbund et stort filmseminar om cinefili og «telefili», og om fortellinger på små og store skjermer. Z er en av medarrangørene. Her vil Marijke de Valck fra universitetet i Amsterdam, Anne Jerslev…

Taiwanske Tsai Ming-Liang er en av de mest anerkjente auteurene i samtidsfilmen. Zs blogger har sett hans nyeste film Stray Dogs.

Ekstremvarianten av russisk sosialrealisme i The Fool samt Pedro Costas Horse Money utgjorde to av de sterkeste filmopplevelsene på filmfestivalen i Locarno for Zs blogger.

Den japanske dokumentarfilmen Hafu har tatt Japan med storm og skapt en viktig debatt om det flerkulturelle i et av verdens mest homogene samfunn.

Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige kortfilmen. 17. – 19. oktober utspiller Aarhus Independent Pixels seg i den danske byen som alltid har hatt et sterkt kunst- og filmmiljø.

Stillferdig og hjertevarmt drama om døden og livet som går videre, med en sterk Eddie Marsan i hovedrollen.

To filmer fra årets program i Grimstad dreier seg om noe så basalt som pusting. Måten de er laget på får meg til å tenke på en films klippeteknikk som et slags åndedrett eller pustemåte.

Tenk deg at du en dag får en telefon fra en du ikke har sett på nesten ti år. En som den gangen simpelthen forsvant, uten et ord, uten forklaring, og som ikke har latt høre fra seg siden. En du elsket, men ikke vet noen ting om. Dette er utgangspunktet for Belleville Baby.

Med filmen Det er meg du vil ha skriver Dag Johan Haugerud seg inn som en ener i den norske filmhistorien og Andrea Bræin Hovig gjør tidenes mest troverdige rolletolkning i norsk film.

Mitt første møte med dokumentaren Room 237 (2012) var på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i 2012. Jeg trodde jeg skulle se en dokumentar om selve filmen The Shining (1980), men fikk ikke akkurat hva jeg hadde forventet. Et gjensyn nå, halvannet år senere, ble ikke en mindre spesiell opplevelse. Dokumentaren er sentrert rundt forskjellige tolkninger av Stanley Kubricks klassiske skrekkfilm The…

Med en fot i fortiden og en i nåtid er Tokyo Family en interessant tilnærming til en udødelig klassiker.

Er det oss tilskuere som gjør en film god eller dårlig? Filmpublikums rolle er kanskje viktigere enn man skulle tro.

Denne bloggeren elsker Udine Far East Film Festival, og hva de prøver å gjøre for asiatisk filmforståelse i Europa. I år var mitt personlige høydepunkt det japanske mordmysteriet The Snow White Murder Tale (Nakamura, 2014), tett fulgt av de politiske dramaene The Attorney (Sør-Korea, Yang Woo-seok. 2013) og The Barber’s Tales (Jun Robles Lana, Filippinene,…

Hvordan skal vi forstå idéen om animert dokumentar? Under årets Dokfilm i Volda ble spørsmålet via et eget seminar og aktualisert av en Norman McLaren-utstilling.

Insentiver bør skrives med ”c” for å ha maksimal oppmuntringseffekt på siviløkonomer og lesere av Dagens Næringsliv, men noen genistrek for filmbransjen tror jeg neppe det blir, uansett stavemåte.

Kunst eller porno? Artikkelforfatteren har sett på den norske filmsensurens utvikling, eksemplifisert gjennom behandlingen av den japanske filmregissørens Nagisha Ôshimas film Sansenes Rike fra 1976.

Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

Denne uka skriver Endre Eidsaa Larsen om westernsjangeren og dobbelteksponering som noe levedyktig og fullt av muligheter.

Den japanske filmregissøren Mikio Naruse er ukjent for de fleste i Norge. Likevel må han regnes som en av Japans største regissører gjennom tidene, nesten på høyde med Mizoguchi og Ozu, argumenterer artikkelforfatteren.

Årets Filmkritikerpris gikk til filmregissør Erik Poppe for filmen Tusen ganger god natt. I sin takketale presenterte prisvinneren synspunkter om filmkunsten - og også om målingen og veiingen av den - som Z mer enn gjerne slutter seg til.