Zs Ottawa-utsendte har sett Matthew Heinemans Cartel Land, en gnistrende god film, men også en omtumlende og rystende opplevelse. Filmen vises under BIFF i Bergen.

Vibeke Løkkebergs Åpenbaringen (1977) er noe langt mer enn en lovende debutfilm eller et feministisk debattinnlegg – den er et betydelig verk som tåler internasjonal sammenlikning.

Stig Björkmans film om Ingrid Bergman, skuespilleren og stjernen som realiserte sine drømmer, og levde sitt liv til fulle – er blitt til en vakker og innsiktsfull film som anbefales. Både som en fin filmopplevelse - og som et innblikk i et fascinerende liv. Selv om jeg kanskje er litt overrasket over den melankolske undertonen…

En av de beste dokumentarene på årets kortfilmfestival var Hör mina ord raka, hårda. Gunnar Hall Jensens nyeste film gir et sterkt innblikk i en poet og «cp-rotte»s liv og diktning. Se den, hvis sjansen byr seg.

Kan det komme noe godt ut av uenigheten rundt den nylig framlagte Filmmeldingen? Bransjen synes i hvert fall å kunne enes om noen viktige filmkulturelle mål.

Den norske filmviteren Citizen Iversen er blitt popcorn-frelst under sitt opphold i Canada. Her gir han Zs lesere bakgrunnen for popcornets unike posisjon i kinoenes snoputsalg.

Hele 11 norske filmer har hatt premiere i første halvår 2015. Ingen av dem ble den helt store suksessen publikumsmessig. Er norsk film på et bunnivå, igjen?

Zs blogger rapporterer fra favorittfestivalen sin.

Med noen unntak er det skuffende få gode barnefilmer som blir satt opp på kino i Norge. - Hvorfor skal ikke barna få tilgang på de gode fortellingene, spør vår blogger som er barnefilmkonsulent i Norsk filmklubbforbund

Er man filmforsker så er man filmforsker, og må utforske nye fenomener i kinokulturen. Også ny kinoteknologi. Zs Citizen Iversen har vært i Ottawas nye flerkinokompleks og opplevd Vin Diesels bil- og actionfilm Fast & Furious 7. Fra et D-Box-sete.

Kenneth Elvebakks dokumentarfilm Ballettguttene har vunnet flere priser, og er blitt vist på over 30 festivaler verden over. Nå kommer den opp på norske kinoer. Z’s blogger har snakket med produsent Carsten Aanonsen og gjort et lengre intervju med filmregissøren.

Å få en full oversikt over alt som beveger seg i japansk filmindustri er en umulig oppgave. I stedet kaster Z et blikk på fjorårets statistikker og anmelder en håndfull profilerte filmer fra 2014.

«Fifty Shades of Grey» er en ganske dårlig film og samtidig en veldig interessant film, skriver Z-s landsforviste blogger som har vært på supermarkedkino i Ottawa. I Ottawa trenger man bil for å kunne gå på kino. I hvert fall dersom man ikke vil bruke timevis for å komme seg dit. Med kun et par…

Tre filmer av den britiske filmkunstneren Joanna Hogg er blitt vist på cinemateket i Oslo denne våren. I bloggen ser vi nærmere på temaer i Hoggs filmer.

Utover våren vil Zs blogger Gunnar Iversen gi oss jevnlige rapporter fra sin eksil-filmtilværelse i Ottawa. Først ut en rapport om ærverdige Mayfair kino og en ikke så begeistret omtale av Oscar-belønte Birdman.

Krigshandlingene i Ukraina ser ikke ut til å ta slutt med det første. I en Z-blogg fra noen uker tilbake skriver Øystein Egge om dokumentarfilmen Maidan, som ble vist under filmfestivalen i Tromsø i januar. Festivalen viste også en annen film med Ukraina-konflikten som tema: Den russiske mesterregissøren Andrej Konsjalovskijs Battle for Ukraine.

Min lilla syster er et medrivende ungdomsdrama om søskenkjærlighet i møte med psykisk lidelse.

Problematiske relasjoner på lerretet, mellom mann og kvinne, i og utenfor soverommet har en lang historie.

Inspirert av Zs kommende nummer om popmusikk og film (som kommer i månedsskiftet februar/mars), deler ukas blogger sin opplevelse av Aimee Manns sang «Wise Up» i P.T. Anderssons film Magnolia.

Maidan gir oss et utilslørt innblikk i opprøret som fant sted på Maidan Nezalezhnosti - Kievs frihetsplass, fra desember 2013 frem til president Viktor Yanukovich flyktet landet februar 2014. En viktig historisk dokumentar om mot, vilje og et samlet folk mot urett.

Bruno Dumonts siste film er en parodi på krimsjangeren. På filmfestivalen i Tromsø stakk filmen av med både hovedpris og kritikerpris.

Jeg blogget ned noen tanker om møtet mellom kunst og film på slutten av fjoråret. Her følger et nærmere bekjentskap med kunstfilmproduksjonsselskapet Studio Fjordholm

Den japanske kultregissøren Sion Sono er kjent for å leke med sjangerdefinisjoner. I Why Don’t You Play in Hell? går sjangerleken over stokk og stein.

Folk fra «kunstverdenen» er på vei inn i filmbransjen. Kanskje blir det da større rom for nyskaping i en bransje som litt for ofte nøyer seg med oppvarming av velbrukte idéer og konsepter?