Etter Oscar-utdelingen: Matthew McConaugheys nåværende, svært fruktbare del av karrieren settes som regel opp mot hans uglesette regjeringstid som kongen av blodfattige filmromanser. Mindre omtalt er hans tidlige filmografi, som inneholder en rekke interessante roller.

I år er det seksten år siden den indisk-kanadiske regissøren Deepa Mehta startet filmrevolusjon i hjemlandet med Fire (1996, indisk premiere 1998). Z har sett nærmere på filmen som fikk demonstranter til å sette fyr på kinoer i India.

En stor skuespiller har gått bort, men også en aspirerende regissør. Den ene filmen Philip Seymour Hoffmann rakk å lage viser en filmskaper som prioriterer sine rollefigurer fremfor alt annet, og skildrer dem med stor varme.

Coen-brødrenes Inside Llewyn Davis er en av filmene Zs blogger ser fram til i det nye året.

Det er ikke bare de «smale» og «dype» filmene som bringer samfunnskritikk og kan gi oss ny innsikt. Også mange av filmene fra filmbransjens drømmefabrikker kan ha en agenda som går langt ut over underholdningsverdien.

Han er tilbake og tøyer grenser. Kultregissøren Harmony Korine ble første gang lagt merke til med kontroversielle Kids fra 1995. Med ferske Spring Breakers lar tilskuerne seg nok en gang rive med av forargelse så vel som begeistring.

Store multinasjonale kinokjeder er i ferd med å overta det alt vesentlige av kinodrift i Norge. Med privatisering av kinoene starter bransjen fra scratch i en kommersiell verden og er allerede blitt et lett bytte for utenlandske kinokjeder. Om dette resulterer i et bedre eller dårligere tilbud til publikum gjenstår å se.

Zs blogger elsker Tolkien og finner, tross noen mindre innvendinger, at Peter Jackson med Smaugs Ødemark nok en gang innfrir som regissør av den engelske fantasy-forfatterens verker

Z gratulerer Kajsa Næss og Mikrofilm med Regjeringens menneskerettighetspris for filmen Du velger selv. Filmen er noe så sjeldent som en animert dokumentarfilm og handler om barn med fedre i fengsel.

Filmregissøren Per Blom gikk bort i året som er i ferd med å ebbe ut. Hans død vakte liten oppmerksomhet, men han laget noen filmer som til dels vakte stor oppsikt i sin samtid. Is-slottet var en...

Katsuhiro Otomos dystopiske Akira fra 1988 er blitt en klassiker innenfor anime og sci-fi film og er en gigantisk inspirasjonskilde for sjangerfilmer i øst og vest. Er du en nyfrelst anime-tilhenger eller science-fiction entusiast er filmen obligatorisk.

Blå er den varmeste fargen er en sterk og vakker film om den første store kjærligheten. Anbefales alle som noensinne har vært forelsket.

Richard Nixons ettermæle er for alltid farget av Watergate-skandalen. Hvordan behandler filmskapere denne forhatte, men komplekse mannen?

Saudi Arabia har ingen kinoer og en minimal filmindustri. Det måtte en kvinne til for å lage Den grønne sykkelen, som skal være den første spillefilmen regissert og tatt opp i Saudi.

Filmfestivalene lykkes med visning av kvalitetsfilm, mens kinoene sliter. Hvorfor det da?

Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.

Noen tanker etter endt filmseminar i Filmens hus i Oslo forrige helg. Tema var filmens sanselighet, og foredragsholderne tok for seg alt fra porno til melodrama til blindhet til Terrence Malicks fenomenologiske filmskaping.

Det blir stadig flere filmfestivaler her i Norge, og våre nordiske naboland har også mye fint å by på. I høst har jeg besøkt de internasjonale festivalene i både Helsinki og Reykjavik som anmelder.

Helgen 5. og 6. oktober foregår et filmseminar litt utenom det vanlige i Filmens hus. Her vil fagfolk som Eskil Vogt fra regissørsiden og Linda Williams fra filmforskningsfronten belyse de mer emosjonelle og sansemessige sidene ved filmopplevelsen.

For de som liker musikken til kanadiske Kate og Anna McGarrigle er denne filmen et must. For de som er ukjente med Kates musikk, men liker musikken til barna hennes Rufus og Martha Wainwright: Gå og se den mens du har sjansen! Filmen går på Cinemateket i Oslo fra 22 til 29. september.

Margarethe von Trottas film om Hannah Arendt aktualiserer en moderne tenker som fortjener å bli husket – og å bli diskutert.

Er ikke Hollywoods drømmefabrikk fortsatt en pikant kulturimperialist som ensretter måter å se, føle og tenke på? Noen filmskapere dekonstruerer og vrenger på disse bildene for å synliggjøre ensrettingen de medfører.

Frances Ha er en hyllest til New York. Det er også en sjarmerende – og morsom - film om vennskap og voksesmerter. Eller rettere sagt: Om voksesmerter i et vennskap.

Frihet, frihet, for et ord. Vi vil alle ha frihet, vil vi ikke, men hva med friheten til å drepe?