Insentiver bør skrives med ”c” for å ha maksimal oppmuntringseffekt på siviløkonomer og lesere av Dagens Næringsliv, men noen genistrek for filmbransjen tror jeg neppe det blir, uansett stavemåte.

Kunst eller porno? Artikkelforfatteren har sett på den norske filmsensurens utvikling, eksemplifisert gjennom behandlingen av den japanske filmregissørens Nagisha Ôshimas film Sansenes Rike fra 1976.

Representanter for de fem nordiske land møttes nylig til et seminar om nordisk film på Voksenåsen i Oslo. Utgangspunktet var at alle de nordiske land har få filmer fra sine naboland på kino.

Denne uka skriver Endre Eidsaa Larsen om westernsjangeren og dobbelteksponering som noe levedyktig og fullt av muligheter.

Den japanske filmregissøren Mikio Naruse er ukjent for de fleste i Norge. Likevel må han regnes som en av Japans største regissører gjennom tidene, nesten på høyde med Mizoguchi og Ozu, argumenterer artikkelforfatteren.

Årets Filmkritikerpris gikk til filmregissør Erik Poppe for filmen Tusen ganger god natt. I sin takketale presenterte prisvinneren synspunkter om filmkunsten - og også om målingen og veiingen av den - som Z mer enn gjerne slutter seg til.

Etter Oscar-utdelingen: Matthew McConaugheys nåværende, svært fruktbare del av karrieren settes som regel opp mot hans uglesette regjeringstid som kongen av blodfattige filmromanser. Mindre omtalt er hans tidlige filmografi, som inneholder en rekke interessante roller.

I år er det seksten år siden den indisk-kanadiske regissøren Deepa Mehta startet filmrevolusjon i hjemlandet med Fire (1996, indisk premiere 1998). Z har sett nærmere på filmen som fikk demonstranter til å sette fyr på kinoer i India.

En stor skuespiller har gått bort, men også en aspirerende regissør. Den ene filmen Philip Seymour Hoffmann rakk å lage viser en filmskaper som prioriterer sine rollefigurer fremfor alt annet, og skildrer dem med stor varme.

Coen-brødrenes Inside Llewyn Davis er en av filmene Zs blogger ser fram til i det nye året.

Det er ikke bare de «smale» og «dype» filmene som bringer samfunnskritikk og kan gi oss ny innsikt. Også mange av filmene fra filmbransjens drømmefabrikker kan ha en agenda som går langt ut over underholdningsverdien.

Han er tilbake og tøyer grenser. Kultregissøren Harmony Korine ble første gang lagt merke til med kontroversielle Kids fra 1995. Med ferske Spring Breakers lar tilskuerne seg nok en gang rive med av forargelse så vel som begeistring.

Store multinasjonale kinokjeder er i ferd med å overta det alt vesentlige av kinodrift i Norge. Med privatisering av kinoene starter bransjen fra scratch i en kommersiell verden og er allerede blitt et lett bytte for utenlandske kinokjeder. Om dette resulterer i et bedre eller dårligere tilbud til publikum gjenstår å se.

Zs blogger elsker Tolkien og finner, tross noen mindre innvendinger, at Peter Jackson med Smaugs Ødemark nok en gang innfrir som regissør av den engelske fantasy-forfatterens verker

Z gratulerer Kajsa Næss og Mikrofilm med Regjeringens menneskerettighetspris for filmen Du velger selv. Filmen er noe så sjeldent som en animert dokumentarfilm og handler om barn med fedre i fengsel.

Filmregissøren Per Blom gikk bort i året som er i ferd med å ebbe ut. Hans død vakte liten oppmerksomhet, men han laget noen filmer som til dels vakte stor oppsikt i sin samtid. Is-slottet var en...

Katsuhiro Otomos dystopiske Akira fra 1988 er blitt en klassiker innenfor anime og sci-fi film og er en gigantisk inspirasjonskilde for sjangerfilmer i øst og vest. Er du en nyfrelst anime-tilhenger eller science-fiction entusiast er filmen obligatorisk.

Blå er den varmeste fargen er en sterk og vakker film om den første store kjærligheten. Anbefales alle som noensinne har vært forelsket.

Richard Nixons ettermæle er for alltid farget av Watergate-skandalen. Hvordan behandler filmskapere denne forhatte, men komplekse mannen?

Saudi Arabia har ingen kinoer og en minimal filmindustri. Det måtte en kvinne til for å lage Den grønne sykkelen, som skal være den første spillefilmen regissert og tatt opp i Saudi.

Filmfestivalene lykkes med visning av kvalitetsfilm, mens kinoene sliter. Hvorfor det da?

Også britisk film fikk en ny giv rundt 1960. Sosiale og kulturelle forhold gjorde den britiske nybølgen annerledes enn sitt mer berømte franske motstykke. Denne bloggen gir oss en liten smakebit av Free Cinema bevegelsen og den såkalte kjøkkenbenkrealismen i britisk film.

Noen tanker etter endt filmseminar i Filmens hus i Oslo forrige helg. Tema var filmens sanselighet, og foredragsholderne tok for seg alt fra porno til melodrama til blindhet til Terrence Malicks fenomenologiske filmskaping.

Det blir stadig flere filmfestivaler her i Norge, og våre nordiske naboland har også mye fint å by på. I høst har jeg besøkt de internasjonale festivalene i både Helsinki og Reykjavik som anmelder.