«Ja, vi elsker»: På vei mot et nytt filmspråk

Tidsskriftet «Filmavisa» tok gjennom sine 5 siste numre mål av seg til å lære norske filmarbeidere å lage film. Om nødvendig med pedagogiske virkemidler som ikke sparte ømme tær. Den syke filmbransjen SKULLE helbredes. I redaksjonen for denne «Filmavisa»s siste periode satt bl.a. 3 herrer ved navn Sølve Skagen, Andrew Szepesy og Malte Wadman. Trekløveret (allerede her går man film-parene en høy gang?) har nå laget sin egen film. Slakterne har lagt vekk skalpellen og plassert seg selv på disseksjonsbordet med filmen Ja, vi elsker. Vel vitende, får vi tro, om at de må regne med å måtte smake sin egen medisin, eventuelt bli spist av sine tidligere pasienter. Z’s medarbeider har sett filmen og har følgende å melde om tilstanden…

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1983 Bestill nummeret

Relatert

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Av Gunnar Iversen

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Elsk din neste. Et nytt budskap fra Roar Skolmen – eller et utsagn som forstummet i den høyrøstede kritikken av hans spillefilmdebut?

Av Harald Skådinn

Z #2 1990: Roar Skolmen intervjuet av Harald Skådinn | kun utdrag

Den norske filmen

Av Ingrid Wiese

Z #1 1993: Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

Have gun, will travel – and proud of it

Av Jørgen Kirksæther

Z #1 1999: Lara Croft er heltinnen fra dataspillene «Tomb Raider» og har fått en berømmelse få kvinner i levende live kan skryte av. Det er ikke så rart, hvis vi skal tro Jørgen Kirksæther. Lara har overskredet de fleste grensene for en fiktiv spillkarakter, og snart inntar damen også filmens verden.