Den norske filmen

Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de årene. Dette er spørsmåne vi stilte:
1. Hvilken film setter du mest pris på innenfor de ti siste årenes produksjon?
2. Hvilken enkeltfaktor har betydd mest for utviklingen av norsk filmkultur i de siste ti årene?
3. Hva må norsk film satse mest på i årene som kommer?
Vigdis Lian, Lisa Kristin Strindberg, Anja Breien, Unni Straume, Tor M. Tørstad, Ingeborg Moræus Hanssen, Bjørn Sørensen, Oddvar Bull Tuhus, Esben Høilund Carlsen, Nils Klevjer Aas, Jan Erik Holst og Malte Wadman svarer.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1993 Bestill nummeret



Relatert

Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen

Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag

De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen

Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag

En norsk filmpionér: Ottar Gladtvet og filmen

Z #2 1988: Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Reisebrev fra stjerneland

Z #4 1997: Nedskrevne øyenvitneskildringer fra Hollywoods gullalder er sjelden kost i en fra før sparsom [...] | kun utdrag

Bikinisesongen – ikke lett å le

Z #4 1994: Komedier er ikke til å spøke med, og når Runar Jarle Wiik i høst debuterte som [...] | kun utdrag

Og det ble lyd! Om overgangen til lydfilm i Norge

Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).