Den norske filmen
Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de årene. Dette er spørsmåne vi stilte:
1. Hvilken film setter du mest pris på innenfor de ti siste årenes produksjon?
2. Hvilken enkeltfaktor har betydd mest for utviklingen av norsk filmkultur i de siste ti årene?
3. Hva må norsk film satse mest på i årene som kommer?
Vigdis Lian, Lisa Kristin Strindberg, Anja Breien, Unni Straume, Tor M. Tørstad, Ingeborg Moræus Hanssen, Bjørn Sørensen, Oddvar Bull Tuhus, Esben Høilund Carlsen, Nils Klevjer Aas, Jan Erik Holst og Malte Wadman svarer.
Relatert
Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen
Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag
De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen
Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag
En norsk filmpionér: Ottar Gladtvet og filmen
Z #2 1988: Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter
For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag
Fra arkivet
Independent rebell – et intervju med Jim Stark
Z #4 2005: Jim Stark har vært co-produsent på Jarmusch-filmen Down by Law og produsent på Coffee and Cigarettes og Mystery Train. Han har jobbet med Gregg Araki, Steve Buscemi og mange andre kjente skuespillere og regissører, men har også hele tiden brakt nye talenter fram i lyset. De siste årene har han jobbet med norske Bent Hamer på Charles Bukowski filmatiseringen Factotum.
«Ved å synliggjøre forskjellene viser jeg likheten hos menneskene» – intervju med filmregissør Karoline Frogner om det å lage film om «det ubehagelige
Z #1 2008: Karoline Frogner har laget film siden 1989, både kortfilm, langfilm og dokumentar. Hun har også vært opptatt av å bryte sjangergrenser og har utviklet et eget filmspråk hvor grensene mellom det rent dokumentariske og fiksjonen krysses – og omvendt.
