Den norske filmen
Z feirer ti-års jubileum og slår til med en enquete som skal sette søkelyset på norsk film i de årene. Dette er spørsmåne vi stilte:
1. Hvilken film setter du mest pris på innenfor de ti siste årenes produksjon?
2. Hvilken enkeltfaktor har betydd mest for utviklingen av norsk filmkultur i de siste ti årene?
3. Hva må norsk film satse mest på i årene som kommer?
Vigdis Lian, Lisa Kristin Strindberg, Anja Breien, Unni Straume, Tor M. Tørstad, Ingeborg Moræus Hanssen, Bjørn Sørensen, Oddvar Bull Tuhus, Esben Høilund Carlsen, Nils Klevjer Aas, Jan Erik Holst og Malte Wadman svarer.
Relatert
Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen
Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag
De splittede bildene – Arild Brinchmann og filmen
Z #3 1987: Da Arild Brinchmann døde i 1986, bare 64 år gammel, mistet Norge en av sine store teatermenn. [...] | kun utdrag
En norsk filmpionér: Ottar Gladtvet og filmen
Z #2 1988: Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken
Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag
Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982
«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag
Fra politisk pamflett til klassiker
Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag
Fra arkivet
Louise Brooks – American Venus
Z #3 2000: Louise Brooks huskes først og fremst som et vakkert ikon, men var både viljesterk og belest. | kun utdrag
Vesttysk medvind og samfunnspuls
Siste Z: Bundesrepublik Deutschland (BRD) var en relativt ung stat da «Der Neue Deutsche Film» gjorde sitt inntog på 60-70-tallet. Det var drøyt 20 år siden andre verdenskrig tok slutt og en ny generasjon og et nytt samfunn hadde vokst fram, med et presserende behov for at dette også skulle speiles i samtidens filmer. | kun utdrag
De Palma-glimt V
Z #4 2015: Vi har spurt et knippe cineaster fra inn- og utland om å velge ut tre favorittscener eller -øyeblikk fra Brian De Palmas filmografi. | kun utdrag
