På kant med genrens konvensjoner

Oddvar Einarsons Karachi er uten tvil lettest å lese som en kriminalhistorie laget for å fange inn et stort publikum gjennom intrige, identifikasjon og spenning. Men hva med det filmspråket Einarson anvendte i X? Det karakteristiske statiske kameraet? Distansen til hovedpersonene? Er alt dette glemt, eller finnes det tegn i Karachi til at Einarson heller vil lage en annen film..?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1989 Bestill nummeret



Relatert

En odyssé fra Mardøla til Karachi

Z #1 1989: Oddvar Einaron intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag

Med fortellingen som utgangspunkt

Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Slitesterke skjelett – har den romantiske komedien fortsatt en ryggrad?

Noen foreløpige tanker om den romantiske komedien. | kun utdrag

Romantiske nevroser på kjempers skuldre

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte. | kun utdrag

Det er mer i livet enn døden – Harold and Maude

Hal Ashbys klassiske svarte komedie Harold and Maude (1971) kan kanskje kategoriseres som en romantisk komedie, i ytterste forstand. Men den er like mye et samfunnskritisk dokument som ikke har gått ut på dato. | kun utdrag


Fra arkivet

Debatten om «Hud»: Fruktbar filmkritikk?

Z #5 1986: Trond Olav Svendsen oppsummerer debatten om Hud. | kun utdrag

Sieg Geil

Blogg: Til forsvar av nazisploitation. | kun utdrag

Anmeldt: Norsk kort 2011

Z #3 2011: Z anmelder alle kortfilmene i årets konkurranseprogram i Grimstad. | kun utdrag