På kant med genrens konvensjoner

Oddvar Einarsons Karachi er uten tvil lettest å lese som en kriminalhistorie laget for å fange inn et stort publikum gjennom intrige, identifikasjon og spenning. Men hva med det filmspråket Einarson anvendte i X? Det karakteristiske statiske kameraet? Distansen til hovedpersonene? Er alt dette glemt, eller finnes det tegn i Karachi til at Einarson heller vil lage en annen film..?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1989 Bestill nummeret



Relatert

En odyssé fra Mardøla til Karachi

Z #1 1989: Oddvar Einaron intervjuet av Jon Iversen | kun utdrag

Yrke: manusforfatter eller yrke: auteur?

Z #1 1995: Filmklubbforbundets filmskole på Hamar høsten 1994 hadde manus som tema. Foredragsholdere var [...] | kun utdrag

Med fortellingen som utgangspunkt

Z #1 1993: Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

«Men kanskje litt mer forvirret…» – en analyse av «Ja, vi elsker» på bakgrunn av prinsippet om fremmedgjøring som kunstnerisk strategi

Z #4 1986: Sølve Skagens og Malte Wadmans Ja, vi elsker fra 1983 er en norsk film som i høyeste grad skiller [...] | kun utdrag

Før fortellingen: Om Halfdan Nobel Roede og «Under Forvandlingens lov»

Z #3 1992: Den aller tidligste pionertiden i norsk filmproduksjon har fått et ufortjent dårlig rykte. En av [...] | kun utdrag

Julie Andersen forever – (Hold om mig, Kaspar Munk, 2010)

Z #2 2014: Den nordiske ungdomsfilmen er et felt svært rikt på talent. Likevel føler jeg det er noe helt spesielt med de to filmene den danske regissøren Kaspar Munk har laget med den formidable Julie Andersen. Ansiktet hennes utstråler den perfekte blanding av sårbarhet og styrke, og hun spiller med en kontroll og sans for ørsmå nyanser som virker ganske utrolig for en tenåring. | kun utdrag