Z #4 1989: Lite er skrevet om den norske filmens første tiår, pionertiden på 10-tallet da en beskjeden spilefilmproduksjon begynte å vokse fram i Norge. Dette var en tid da filmen internasjonalt gjennomgikk sin første store utvikling, blant annet gjennom D. W. Griffiths storfilmer, og hvor Norden gjorde seg bemerket gjennom navn som Sjöström, Stiller og August Blom. […]
_
Z #3 1990: Filmen Fante Anne fra 1920 representerer et skifte innen produksjonen av norsk fiksjonsfilm. For første gang er de nye kinoeierne gjennom Kommunenes Filmcentral AS (KF) engasjert i produksjonen av en norsk fiksjonsfilm. For første gang er alle ledende roller besatt av skuespillere fra et av hovedstadens profesjonelle teatre. For første gang har en norsk film […]
_
Z #1 1992: Med resepsjonsforskinga er reklamefilm blitt eit meir stuereint objekt for seriøs handsaming. Med sin fjernsynsserie om reklame har filmforskaren Kathrine Skretting gjort historia til desse filmane betre kjend. I denne artikkelen ser vi nærare på animert reklamefilm på kino i Norge fra 1920- og 1930-talet.
_
Z #1 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han regissøren Edith Carlmars film Døden er et kjærtegn. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z nr. 3/87), Pål […]
_
Z #3 1988: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han den danske filmregissøren Carl Th. Dreyers «norske» filmer: Prästänkan som ble innspilt i Norge og Glomdalsbruden som var norskprodusert. Tidligere publisert i […]
_
Z #2 1991: Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i landet. Disse såkalte Oslo-filmene ble et ledd i et identitetsarbeide i etterkrigstiden og samtidig en filmskole der en hel generasjon av filmskapere gikk sine første læreår.
_
Z #1 1991: Søstrene Aud, Ada og Gerd Egede-Nissen dannet i 1917 sitt eget filmproduksjonsselskap. Med norske penger bygget de opp et filmstudio i Berlin og produserte en rekke filmer mellom 1917 og 1920. Aud gikk videre til en karriere som stor filmstjerne i Tyskland. I dag er Egede Nissen Filmsbyraa et uutforsket og glemt stykke norsk, eller […]
_
Z #1 1985: I begynnelsen var kortfilmen. Og siden har den alltid vært der som en undervegetasjon, en forutsening for all film. Den norske kortfilmen har likevel gjennom nesten hele sin historie måttet slite med trang økonomi. Det er filmfolks interesse og ukuelige entusiasme som har gjort det mulig for kortfilmen å overleve, fastslår Dag Lutro i dette […]
_
Z #1 1985: Jan Erik Holst tar opp tråden etter Dag Lutros beretning om kortfilmen fra 1905-1969.
_
Z #3 1992: Den aller tidligste pionertiden i norsk filmproduksjon har fått et ufortjent dårlig rykte. En av årsakene til dette har vært at alle filmene lenge var tapt. I senere tid har imidlertid flere dukket opp i norske og utenlandske filmarkiver, og disse filmene gir et nytt bilde av filmen på 1910-tallet. I denne artikkelen ser Gunnar […]
_
Z #2 1992: Artikkelforfatteren tar for seg begrepet barnefilm og diskuterer norske filmer fra perioden 1945 – 1980, som kommer inn under dette begrepet. Hun konkluderer med at filmene er forbausende like. De bygger på idéer om barnefilm som virker begrensende og hindrer nyskapning. Selv om de rent belærende filmene forsvinner mer og mer fra 50-tallet og utover […]
_
Z #2 1992: Kathrine Skrettings hovedartikkel om norsk barnefilm er begrenset til årene 1945-80. Det følgende er ment som et lite supplement, for det er klart det finnes barnefilmer laget i Norge før 1945. Vi prøver her å trekke noen få historiske tråder bakover i filmhistorien til et viktig, forsømt område av norsk barnekultur.
_
Z #1 1993: Få filmer har blitt så folkekjære som Arne Skouens Ni liv. Mange minnes den også som en av de få norske filmene gjennom tidene av virkelig internasjonalt kaliber. Oscar-nominasjonen i sin tid viste tydelig at den nådde langt ut over landets grenser. I denne artikkelen ser Gunnar Iversen nærmere på en av de aller mest […]
_
Z #3 2001: Nå er også den norske dokumentarfilmhistorien beskrevet. De to filmforskerne Sara Brinch og Gunnar Iversen ved Universitetet i Trondheim har skrevet boka ‘Virkelighetsbilder – norsk dokumentarfilm gjennom hundre år’, som ble utgitt på Universitetsforlaget i høst. Mye interessant stoff, særlig i den historiske biten, mener Zs anmelder.
_
Z #3 1997: Sigurd Evensmos beskrivelse av opprettelsen av det kommunale filmdistribusjonsbyrået Kommunernes Filmcentral i 1919, innhyller en av initiativtakerne i et mystisk slør. Tåkeleggingen av innsatsen til denne figuren har ført skrivingen av norsk filmhistorie på ville veier. Jorunn Fossberg bringer her den mystiske direktør X frem i lyset.
_
Z #3 2003: Artikkelforfatteren holder på med en bok som skal omhandle norsk filmhistorie etter at Sigurd Evensmo skrev sitt berømte standardverk Det store Tivoli i 1967. Kortfilmen er en viktig del av denne historien og i det følgende får vi innblikk i nyere tids norske kortfilmhistorie.
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
