Filmskole og identitetsarbeide – Om Oslo-filmene

Etter krigen inntok Oslo Kinematografer en av de ledende rollene som produsenter av kortfilm her i landet. Disse såkalte Oslo-filmene ble et ledd i et identitetsarbeide i etterkrigstiden og samtidig en filmskole der en hel generasjon av filmskapere gikk sine første læreår.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1991 Bestill nummeret

Relatert

Stakkars Oslo

Av Einar Aarvig

Z #4 2020: Forfall, betong og voksesmerter i hovedstaden. Einar Aarvig får hjelp av en regissør og en kunsthistoriker til å forstå Oslo i februar 1990 og i dag. | kun utdrag

Døden på Oslo S – samtidsfilm som gir «Skouenske» assosiasjoner

Av Ingrid Kristin Dokka

Z #4 1990: Eva Isaksens film er forlengst blitt erklært suksess blant publikum og kritikere. Zs anmelder konstaterer at både skuespil og visuell stil stemmer i en film der bildene forteller og relasjonene mellom mennesker er det viktige. | kun utdrag

Oslo – åpen by: Arne Skouens «Gategutter» og neorealismen

Av Gunnar Iversen

Z #2 1990: Arne Skouens debutfilm Gategutter er et enestående verk i norsk filmhistorie. At den også har [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Å kjenne det på kroppen – om popmusikk og kroppslig respons i film

Av Lucy Fife Donaldson

Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig? | kun utdrag

Da popmusikk flyttet inn på lydsporet

Av Kevin J. Donnelly

Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude. | kun utdrag