Den siste filmen – om Petter Vennerøds filmforfatterskap
Blogg: Et portrett av en regissør, skildring av en sykdom, og et filmatisk kjærlighetsbrev. Den siste filmen er en rørende filmfortelling, om det aller beste i oss.
Blogg: Et portrett av en regissør, skildring av en sykdom, og et filmatisk kjærlighetsbrev. Den siste filmen er en rørende filmfortelling, om det aller beste i oss.
_
Blogg: Hva skjedde med norsk film på 90-tallet? Jan Erik Holst tar oss med inn i filmforfatterskapene til blant andre Bent Hamer, Unni Straume og Liv Ullmann når han tegner opp tiåret der filmen opplevde en Norwave.
_
Blogg: Tanker rundt Anja Breien, hennes filmer og kvinnelige filmskaperes kår i Norge de siste femti årene.
_
Blogg: Med Drømmepalasset har Kjetil Lismoen skrevet en tilsynelatende beskjeden bok der han bruker Frogner kino som prisme for å si noe om selve kinoopplevelsens historie.
_
Z #2 2019: Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen
_
Blogg: En hardt arbeidende generasjon har endelig klart å befri norsk film fra taperstempelet, men hvor går veien videre? Insider Kjetil Lismoen har skrevet bok om livet i filmbransjen gjennom de siste tjuefem årene.
_
_
Z #3 2000: Om Erling Eriksens film Kjærlighet paa pinde (1922).
_
Blogg: Ny debattbok hevder at kvinner selvfølgelig lager minst like gode filmer som menn. Hvorfor er da kvinner underrepresentert i filmbransjen?
_
Z #1 2015: Populærmusikk kan ha en svært interessant symbiose med film, enten den er skrevet spesielt til den enkelte film, eller man inkluderer en tidligere skrevet melodi. Her er en liten gjennomgang av den norske filmhistorien og bruken av populærmusikk i den.
_
Blogg: Filmregissøren Per Blom gikk bort i året som er i ferd med å ebbe ut. Hans død vakte liten oppmerksomhet, men han laget noen filmer som til dels vakte stor oppsikt i sin samtid. Is-slottet var en...
_
_
Z #1 2011: Tore Helseth ser på lydfilmens ankomst til Norge, og tar også for seg de to første norske spillefilmer med lyd, Den store barnedåpen (Ibsen 1931) og Fantegutten (Sinding 1932).
_
Z #1 2006: Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften «Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk». I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at «norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner». I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens […]
_
Z #1 1985: Kortfilmfestivalen har utviklet seg til å bli det viktigste forumet for visning av korte filmer i dagens Norge. Fra 70-tallets slutt og nå midt inne i 80-åra, har den gjenspeilet utviklingen fra traust sosialrealisme over i mer poetiske og personlige filmer. Jan Erik Holst har vært en av festivalens mest trofaste slitere og skriver her […]
_
Z #2 1988: Ottar Gladtvet er i dag et nesten ukjent filmnavn. Få kjenner til denne filmmannen og hans bidrag til den norske filmhistorien. Ottar Gladtvet (1890-1962) var imidlertid en av filmpionérene i Norge. Han var forut for sin tid på flere områder, og gjorde en stor innsats som kinoprodusent, fotograf og regissør.
_
Z #3 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenteres Bjørn Breigutu og hans filmer. Tidligere publisert i samme serie er artikler om Arild Brinchmann (Z nr. 3/87), Pål Løkkeberg (4/87), Ottar Gladtvet […]
_
Z #1 1990: I 30-årene var fortellemåten i norsk film iferd med å tilpasse seg Hollywoodfilmens dramaturgiske idealer. Også Leif Sinding, som hadde laget film siden midten av 20-årene var sterkt påvirket av denne utviklingen. I sin film Morderen uten ansikt fra 1936 forsøker Sinding, som Ibsen i Den hemmelighetsfulle leiligheten vel et tiår seinere, å finne fram […]
_
Z #1 1990: Edith Carlmar intervjuet av Ingrid Dokka
_
Z #4 1989: Lite er skrevet om den norske filmens første tiår, pionertiden på 10-tallet da en beskjeden spilefilmproduksjon begynte å vokse fram i Norge. Dette var en tid da filmen internasjonalt gjennomgikk sin første store utvikling, blant annet gjennom D. W. Griffiths storfilmer, og hvor Norden gjorde seg bemerket gjennom navn som Sjöström, Stiller og August Blom. […]
_