I Am Not Your Negro (Raoul Peck, 2016) er en film som burde ha vært en historisk dokumentar, men dessverre er den brennaktuell ved å skildre hvordan vi fremdeles forskjellsbehandler hverandre på grunn av hudfarge og etnisitet.

I Cannes kan du finne noe av det fineste filmkunsten kan framvise, men også mye vulgaritet og ytre staffasje. Vår blogger deler sine inntrykk fra årets Cannes-festival.

Førstkommende utgave av Z filmtidsskrift har komedier som tema, eller tar komedier på det dypeste alvor, som vi sier i Z. I denne bloggen røper Z redaktøren sine personlige komedie-favoritter.

Zs blogger har nok et år vært på sin yndlingsfestival – Far East Film Festival i Udine i Nord-Italia. Her følger et knippe filmer hun virkelig merket seg på årets festival.

Citizen Iversen om en av de store regissørene i kanadisk samtidsfilm – Guy Maddin.

Romania er et up and coming-filmland, og nå kan vi oppleve den rumenske filmen Sieranevada (Cristi Puiu, 2016) på norske kinoer. I denne teksten gir den rumenske journalisten og filmkritikeren Cătălin Bogdan oss sitt blikk på den nye rumenske nybølgen som filmen tilhører.

Zs blogger har vært på symposiet «Kunst er best på kino» i den nye Kunstnernes hus Kino i Oslo.

Å se film mens du flyr har blitt en vanlig form for tidsfordriv på reise, men er du klar over at det du ser er sterkt redigert og tilpasset av flyselskapet? Gunnar Iversen forteller hva som skjer med filmen før vi ser den, og måten vi ser den på, i lufta

Jim Jarmusch er for tiden på kino med spillefilmen Paterson, men han er også aktuell med dokumentarfilmen Gimme Danger, historien om Iggy Pop og The Stooges, som er ute på Blu-ray.

Hvordan skal nye visningsplattformer bidra til produksjon av spillefilmer, dokumentarer og TV-drama som gjenspeiler norsk kultur, språk og fortellertradisjon?

Margreth Olins nye film Barndom inneholder politisk sprengstoff i debatten om barns læring. Så hva sier det om vårt syn på barndom når filmen blir tolket som søt, mild og koselig?

Alanis Obomsawin er kanadisk dokumentarfilms «grand old lady», og har i sine over førti dokumentarfilmer kjempet utrettelig for den kanadiske urbefolkningens rettigheter. Citizen Iversen møtte henne i Ottawa, der hun ble hyllet som kanadisk mesterregissør av det kanadiske filminstituttet og Universitetet i Carleton.

Human Rights Human Wrongs (HRHW) er en filmfestival for det 21. århundre; for et publikum som tørster etter noe annet enn røde løpere og underholdning. I en tid hvor selv den norske middelklassen føler på sterk, internasjonal uro er HRHW festivalen vi trenger.

I Jim Jarmusch’ siste film Paterson hylles poesien – og hverdagens tilsynelatende utholdelige letthet.

Warner og DC Comics gjør en ny vri: En tegneseriefilmatisering med superskurker i hovedrollene.

Forbudt kjærlighet i måneskinn. En ung, forvirret mann på identitetssøken, i møte med omsorgssvikt og banal ondskap. Glimt av havet, bølgenes pulserende kraft som kan oppsluke sorg eller frigjøre begjær. Slike inntrykk sitter man igjen med etter den skjellsettende filmatiske opplevelsen som er Moonlight.

Den oppmerksomme leser av Zs papirutgave har neppe unngått å legge merke til at animasjonsfilmprodusenten Mikrofilm feiret sitt tjueårsjubileum i fjor.

«Det aller mest tiltalende med rumensk film er etter min mening det vanvittige mangfoldet», sier Martha Otte, som i disse dager har fokus på rumensk film under TIFF. I forbindelse med temanummeret vårt om rumensk film, Z nr. 4 2016, har Z, spurte vi noen sentrale norske og rumenske filmformidlere om landets produksjon og stilling…

2016 kommer til å gå inn i historien som et realt drittår for kunsten og verdenspolitikken, så da er det bare rett og rimelig at filmåret 2017 ser ut til å bli et aldri så lite plaster på såret. Her er de 11 filmene, blant mange, jeg gleder meg mest til i år.

Jeg hadde vel ikke trodd at en nesten tre timer lang tysk film skulle bli årets største filmopplevelse for meg. Men det ble det. Min pappa Toni Erdmann (Maren Ade, 2016) er en sår, varm og kompleks film om familierelasjoner. Og om mye annet. Anbefales på det varmeste.

Det finnes en dyp menneskelig trang til å bygge i høyden: Skyskrapere har - fra Babels tårn til vår tids Lambda - stått som symboler for våre høyeste aspirasjoner, et ønske om å utligne forskjellen mellom mennesker og guder. En ambisjon som ofte blir, som historien om både babelsk forvirring og det fremtidige Munch-museet viser,…

I en hypermediert virkelighet der vi overveldes av små klipp og lettfordøyelig underholdning er det noe som mangler, og jeg vil hevde at den filippinske mesterregissøren Diaz kan tilby noe av dette. En slags filmens ekvivalent til å gå seg en tur i skogen. Om man velger å senke garden, og la ting ta tid.

Vår Z-blogger har møtt en av Canadas største regissører: Atom Egoyan.

I forbindelse med Zs kommende spesialnummer om rumensk film fanget vi daglig leder i Arthaus – Svend Bolstad Jensen - mellom to festivaler, for en prat om både rumensk film og om Arthaus som importbyrå.