Hva skjer med forlagstoppene og de pene stuene deres om bokbransjen blir heldigital og twittermeldinger blir det nye haikudiktet? Olivier Assayas leker elegant med den digitale revolusjonen i sin nye film.

Noen ganger kan film komme med helt andre bidrag i en samfunnsdebatt enn det andre uttrykksmidler makter. Jeg tror vi har et eksempel på det i den filmen jeg skal presentere her.

Holiday er en drøy og ubehagelig film. Den er også deilig annerledes i sin skildring av en alt annet enn perfekt kvinneskikkelse, fanget i en billig og smakløs verden.

Genrefilmer der jentene helt naturlig inntar hovedrollene er ikke dagligvare. Bortsett fra i Karyn Kusamas filmunivers.

Brødre holder sammen i tykt og tynt, selv om de er leiemordere og dusørjegere, i Jacques Audiards (Profeten, Deephan) nye western.

43 år etter manuset til Taxi Driver viser Paul Schrader at det fortsatt er mulig å lage viktig og relevant film som treffer en nerve i vår tid.

Norsk film er strengt tatt bedre enn noensinne, men knappe ressurser gjør det vanskelig å nå målene regjeringen har satt for norsk audiovisuell kultur.

Burning er en forbanna mystisk film. Det er også det som gjør den så fascinerende.

Carol Reeds Den tredje mann (1949) er en britisk noir av ypperste kaliber som belyser menneskesjelens mørke sider.

Historiske renkespill gjør seg aller best med en god dose bannskap og rikelig med langfinger.

Med Gullpalme-vinnende Shoplifters leverer den japanske mesterregissøren Kore-da sin sterkeste film siden Nobody Knows.

Dette er en annerledes filmfestival.

Sorry To Bother You er en eksplosiv og fargesprakende politisk fabel om rase- og klassetilhørighet i internettets tidsalder.

Visste du at selve urfilmen for den moderne slasher- og stalker-filmtradisjonen var kanadisk? Skrekkfilm har siden 70-tallet vært en av de største genrene i kanadisk film, og er mer enn Cronenbergs surrealistiske kroppsfantasier.

Pawel Pawlikovski, kjent her hjemme for Ida (2013), er nå kinoaktuell med Cold War. Denne gangen bruker han en større palett hva angår ensemble og innspillingssteder, men beholder det kompakte mellommenneskelige dramaet han lyktes så godt med i forrige film.

Grensen er ikke som andre filmer. Den grenser til det magiske og det eventyrlige, samt til skandinavisk mørke og melankoli.

Har du aldri hørt om Michael Rubbo, eller sett noen av filmene hans? Ikke så rart, men på 1970- og 1980-tallet var han en av de mest omdiskuterte dokumentaristene i verden. Og dagens dokumentarfilmskapere kan lære mye av den åpne, utforskende stilen hans.

Avanserte dataverktøy som hjelper kinoene å programmere film tas nå i bruk hos de store kinokjedene. Foreløpig bare verktøy som assisterer menneskene som har ansvaret for kinoenes repertoar, men hvor går veien videre? Vil roboter snart ta avgjørelser på egen hånd også i kulturlivet?

For tredve år siden hadde Die Hard premiere, og gjorde Bruce Willis til superstjerne over natten. Action har aldri vært mer intelligent, følsom og symbolladet.

Fra nå av vil vi bare ha Amatører.

Dokumentarfilmen Bergman – ett år, ett liv av Jane Magnusson danner et komplekst bilde av kunstneren og mannen Ingmar Bergman, som arbeidsnarkoman - og kvinnebedårer.

Fellinis klassiker La dolce vita (1960) – der et dekadent og spirituelt forfalt miljø skildres med en blanding av fascinasjon og avsky - relanseres nå på kino. For meg er filmens poetiske og komiske tone, samt grunnleggende ambivalens dens mest fascinerende kvalitet, og grunnen til at jeg stadig vender tilbake til den.

Toppen av ingenting (Petersén/Månsson 2018) er en frydefull film som går helt opp i det innrøkte, rynkete ansiktet på sin hovedrolleinnehaver.

Hvilken rolle skal filmen – og filmkunstnerne – ha i møte med ondskap? Spike Lee og Lars Von Triers nye filmer - BlackKklansman og The House That Jack Built - som hadde premiere under årets Cannes-festival, tar begge tak i problemstillinger rundt maktutøvelse og vold.