«Promising Young Woman» er en film full av hevn, svart humor og fantastisk raseri.

Trippel Oscar-vinner Chloé Zhao er en filmskaper som snakker direkte til vår merkelige, løsrevede og usikre tid.

Den animerte dokumentaren Flukt (2020) er en unik miks av 80-talls gladpop, flukten fra krig og en regissør som lytter oppmerksomt til sin fortellende venn.

I Manhattan spiller Woody Allen en 42-åring i et forhold til en 17 år gammel jente. Men framstilles dette egentlig på en så «normaliserende» måte som det hevdes i HBO-serien Allen v. Farrow? Aleksander Huser ser nærmere på hvordan forholdet skildres i filmen, og på et lignende «mai-september»-forhold i Husbands and Wives. 

HBOS serie Painting with John er en liten perle av en sjarmfylt serie. Etter et år hvor vi alle har måttet isolere oss mest mulig fra omgivelsene, føles det dessuten befriende å se en serie om folk som lever tilbaketrukne liv, utenfor mange mennesker foran kamera.

I serien vår om «filmkultur i krisetider» ser Thor Joachim Haga på filmen som det perfekte Kodak-øyeblikket: Fotoalbumet vi kan bla i når mismotet er som størst.

I «Filmkultur i krisetider»-serien vår tar Kalle Løchen oss med 50 år tilbake i tid: Til filmåret 1971.

Tenet og andre blockbustere kan ikke redde kinoene. Det er det bare kortfilmen som kan. Kortfilmkonventet i Trondheim denne uka ga konkret kunnskap om hvordan.

I julen vender mange av oss seg mot det kjente og trygge – også på filmfronten. Men som julen selv har også de beste julefilmene islett av melankoli. I serien vår "Filmkultur i krisetider", reflekterer vi over lengsel etter det som en gang var i Ingmar Bergmans Fanny och Alexander (1982) og John Hustons The…

Gunnar Iversen har i sin «Citizen Iversen-serie» gitt Z flotte blogger fra sitt nye hjemland. Her er hans 27. rapport fra Ottawa, om filmfestivalene vi alle kan dra på. Hjemmefra.

En av filmhistoriens giganter fyller 90. Hva går vi glipp av når vi overser alt han laget etter fylte 40? Ukas Z-blogg gir deg seks anbefalinger og en inngang til den «seine» Jean-Luc Godard.

I serien vår «Filmkultur i krisetider» retter Aleksander Huser blikket mot Hellas. Til tross for at landet har opplevd en dyp økonomisk krise, har greske filmskapere i det siste tiåret levert en bølge av sterke, originale og til dels absurde filmer.

I «Filmkultur i krisetider»-serien vår, og i en tid det ikke er lett å komme seg på verken kino eller konserter, ser Ida Madsen Hestman på musikkdokumentarenes funksjoner og verdi.

Robert Altmans Bergman-hommage er fortsatt et fascinerende enigmatisk dypdykk i ensomhet, 43 år etter premieren.

I serien vår «Filmkultur i krisetider» gir Ingeborg Holmene terningkast 5 til folkebibliotekenes nye, alternative strømmetjeneste Filmoteket.no.

I serien vår «Filmkultur i krisetider» ser Cato Fossum på den argentinske La Flor – et 14,5 timer langt visuelt kjærlighetsbrev til kinohistoriens sjanger- og B-filmer. Hvem tar utfordringen med å vise den på stort lerret i Norge?

I «Filmkultur i krisetider»-serien vår skriver Ida Madsen Hestman om gleden ved å gi seg hen til mørket og den skadefro trøsten i The Boys’ stiliserte univers.

I serien vår «Filmkultur i krisetider» snakker den britiske regissøren Ken Loach om arbeiderklassekarakterene sine, om oppdragsøkonomien, og om filmens muligheter og begrensninger i forhold til å frammane sosiale endringer.

Tanker rundt Anja Breien, hennes filmer og kvinnelige filmskaperes kår i Norge de siste femti årene.

I vår «Filmkultur i krisetider»-serie reflekterer forfatter Roskva Koritzinsky over Andrej Tarkovskijs apokalyptiske Offeret.

Gjennom en rekke særegne filmer har Bertrand Bonello etablert seg som en subtil betrakter av kapitalismens dekadanse og nihilisme. Med Zombi Child – månedens film på landets cinemateker og med visninger også på Vega og Kunstnernes hus - er det kolonialismen som står for tur.

Ingen over, ingen ved siden. Men det gir et støkk når arthouse-strømmetjenesten MUBI nå legger mindre vekt på sin unike kuratering. I bloggserien «Filmkultur i krisetider» ser Cato Fossum på MUBIs nye biblioteksfunksjon.

– Film har alltid vært essensielt i menneskehetens kriser, helt siden filmmediet ble oppfunnet, sier Wim Wenders. Som filmskapere er han en mester på karakterer som opplever ensomhet, isolasjon og kommunikasjonssvikt. Hvordan tror han pandemien vil sette spor når vi plutselig alle befinner oss i en Wenders-film?

Både Gymnaslærer Pedersen og Den brysomme mannen tar for seg hvor deprimerende det er å bo i et samfunn hvor det ikke finnes noe alternativ til kapitalismen. I kjølvannet av klima-, finans- og koronakrise virker kapitalismens meningsløshet større enn noen gang. Hvordan ser filmene fra 2006 ut med dagens blikk?