Gjennom en rekke særegne filmer har Bertrand Bonello etablert seg som en subtil betrakter av kapitalismens dekadanse og nihilisme. Med Zombi Child – månedens film på landets cinemateker og med visninger også på Vega og Kunstnernes hus - er det kolonialismen som står for tur.

Ingen over, ingen ved siden. Men det gir et støkk når arthouse-strømmetjenesten MUBI nå legger mindre vekt på sin unike kuratering. I bloggserien «Filmkultur i krisetider» ser Cato Fossum på MUBIs nye biblioteksfunksjon.

– Film har alltid vært essensielt i menneskehetens kriser, helt siden filmmediet ble oppfunnet, sier Wim Wenders. Som filmskapere er han en mester på karakterer som opplever ensomhet, isolasjon og kommunikasjonssvikt. Hvordan tror han pandemien vil sette spor når vi plutselig alle befinner oss i en Wenders-film?

Både Gymnaslærer Pedersen og Den brysomme mannen tar for seg hvor deprimerende det er å bo i et samfunn hvor det ikke finnes noe alternativ til kapitalismen. I kjølvannet av klima-, finans- og koronakrise virker kapitalismens meningsløshet større enn noen gang. Hvordan ser filmene fra 2006 ut med dagens blikk?

Vi har lett for å kalle dem guttejenter. Disse modige, sårbare jentene som utsettes for ekstraordinære omstendigheter på film, gjerne i post-apokalyptiske scenarier. I vår nye bloggserie «Filmkultur i krisetider» ser filmkritiker Øyvor Dalan Vik i sin tekst på filmer som kinoaktuelle Light of my Life.

Hvordan skal en filmregissør skildres? Johanne Kielland Servoll mener det er på tide med debatt. Her svarer hun på Gunnar Iversens anmeldelse av hennes biografi om Løkkeberg.

Er Vibeke Løkkeberg en av de viktigste filmkunstnerne vi har hatt i moderne tid? Gunnar Iversen anmelder Johanne Kielland Servolls omfangsrike bok om Løkkeberg. Han mener detaljene tidvis skygger for de store linjene i dette kunstnerlivet.

Fra Perfect Blue til Paprika: Satoshi Kon rakk i løpet av sin korte karriere å trollbinde animefans verden rundt med sine surrealistiske visjoner.

Både Nordnorsk filmsenter og Viken filmsenter har oppfordret lokale filmskapere til å lage små korte refleksjoner over den tiden vi er inne i, etter at koronaviruset dukket opp og folket fikk kjenne på ensomhet og sosial distanse som aldri før.

Hvilken rolle kan fiksjon ha i krisetider? Skal den vise oss virkeligheten, eller gi oss et sted å drømme oss til en lykkelig slutt? Ingrid Rommetveit ser nærmere på filmer som Lidenskapens vinger og It’s a Wonderful Life for å se hvor film, fortellinger og virkelighet møtes.

Alexa, vil kunstig intelligens utslette menneskeheten?

Kinofilmen Waves har mye å lære norske filmskapere om mangfold. Ikke fordi den gir noen oppskrift, men fordi den framstiller svarte amerikanere med så stor selvfølgelighet.

Når dine nærmeste har et maskingevær må du planlegge neste skritt nøye, for før du vet ordet av det kan munningen rettes mot deg.

Med et subtilt observert og psykologisk autentisk drama om den første kjærligheten – og det å finne sin egen stemme som kunstner– befester Joanna Hogg sin posisjon som en av våre tid fremste regissører.

Little Women er like feministisk som den er god og varm i sin skildring av søskenkjærlighet og nære relasjoner.

Med Drømmepalasset har Kjetil Lismoen skrevet en tilsynelatende beskjeden bok der han bruker Frogner kino som prisme for å si noe om selve kinoopplevelsens historie.

Zs redaktør om en film som forandret henne. Basert på innledningen hun holdt før visningen av den under TIFF denne uka.

The Irishman tvinger oss til å tenke nytt om hva en film skal være.

Joker skapte furore før den kom, og folk var redde for at den skulle egge til voldsutbrudd fra ensomme ulver. Nå ser vi Jokerens maske dukker opp i demonstrasjoner verden over. Hva skjedde?

Alt du trenger å vite om samrøre mellom norsk og tysk filmkultur.

Spionen er et brudd med norske filmer fra krigen. Her det lite heltefortelling, lite norsk natur, og lite karrighet og nøysomhet. Hva slags krigshistorier trenger vi til hvilke tider? spør Jan Storø.

Kvinnelige slapstick-komikere, Japans første virkelige spillefilm og norske reklamefilmer fra 20-tallet: Gunnar Iversen har vært på stumfilmfestival, hvor filmhistorien aldri blir helt ferdigskrevet.

Dans er et av fundamentene i Georgias kultur. Danser med røtter fra militære bevegelser, idrett og danser fra middelalderen. Danser der menn er menn og kvinner er kvinner. Gud forby om en eller flere av danserne er homofile!

– Seerne i dag følger ikke nødvendigvis samme serie samtidig. Derfor snakker vi mindre sammen i frykt for å spoile hverandres opplevelser, sier medieviter Gry Rustad. Hvor er TV-seerkulturen på vei?