1898: Det første tilfellet av filmsensur i Storbritannia inntreffer da britiske osteprodusenter presser myndighetene til å forby en 90 sekunder lang film av Charles Urban, som ved hjelp av mikrofotograferingsteknikk fremviser bakteriefloraen i en blå Stilton-ost. 1907: I Chicago blir obskøne og [...] | kun utdrag
Formidlingen av levende bilder vil i fremtiden foregå ved hjelp av langt mer avansert teknologi enn celluloid. Jørgen Kirksæther gjør her rede for hvorfor kontroll med, og sensur av for eksempel film vil være praktisk talt umulig i nær fremtid. | kun utdrag
Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon Iversen setter her Kulturdepartementets nye filmlovforslag inn i en historisk ramme. | kun utdrag
En ivrig stemme i telefonen: «Det er Nils. Kan du komme opp? Jeg har nettopp lest boka til Tore Breda Thoresen om det såkalte opprøret på Norsk Film – på Jar. Den om ‘De 44’ vet du. Jeg var en av dem. Og jeg var den eneste som mista en produksjon i kjølvannet av [...] | kun utdrag
Den 7. september 1944 hadde Paramount, det største av de amerikanske studioene, premiere på en film som raskt skulle skape debatt. En film som hurtig skrev seg inn i filmhistorien. Filmen var ‘Double Indemnity’ i regi av Billy Wilder. Gunnar Iversen har sett denne klassiske [...] | kun utdrag
Irske varianter av eder og forbannelser er sentrale både i Roddy Doyles Barrytown-trilogi – ‘The Commitments’, ‘The Snapper’ og ‘The Van’ – og filmatiseringen av disse. Som leser eller filmpublikum får man en troverdig innføring i den irske [...] | kun utdrag
Nenad Dukic er filmkritiker ved Radio Beograd, og han er gjest ved årets filmfestival i Tromsø. Han har valgt å presentere ‘Vakre landsbyer brenner vakkert’ som sin film i kritikerfilm-programmet ved festivalen. Denne anmeldelsen er tidligere kun fremført på radio, og er i dette [...] | kun utdrag
Walter Benjamins artikkel «Rückblick auf Chaplin» sto første gang på trykk i tidsskriftet ‘Die Literarische Welt’ 1929. Artikkelen er her oversatt av Jens-Uwe Kumpch. | kun utdrag
For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde en revolusjonær karakter, og kunne bli et redskap for å endre hele kunstinstitusjonen. Filmen har imidlertid ennå ikke innfridd det potensialet Benjamin så i den, hevder Per Terje Naalsund i denne [...] | kun utdrag
Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» som han skrev i 1935. Dette er essayet der forfatteren mest eksplisitt uttrykker sitt syn både på filmen og kunsten som sådan. Aslaug Eidsvik gjør her et forsøk på å ramme inn den kjente [...] | kun utdrag
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
_
Z Filmtidsskrift ©2010 | Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit |
Norges mest seriøse filmtidsskrift | Utgis av Norsk filmklubbforbund. | Personvernerklæring for Z
