Filmklubbene og sensuren

Driften av filmklubber har i storparten av den norske filmhistorien skjedd på tross av loven. Jon Iversen setter her Kulturdepartementets nye filmlovforslag inn i en historisk ramme.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret



Relatert

Det våres i filmklubbene

Z #1 1984: Filmklubber utgjør en viktig del av film-miljøet. Her vises ofte filmer som aldri blir importert [...] | kun utdrag

Filmklubbene – gjøkunger i kinoenes nye verden eller verdifulle samarbeidspartnere?

Z #4 2010: Alle som har med film å gjøre vet det. Magien oppsto der. I mørke, ikke overbefolkede saler, på grå hverdagskvelder i små og store byer. Der fant de skjellsettende møtene sted. Opplevelsene som skapte filminteressen, som åpnet dørene til en annen verden.

Digitalt og analogt i filmklubbene

Blogg: Digitaliseringen kan føre til ensretting av kinorepertoaret når storfilmene treffer alle kinoer samtidig. I den situasjonen er filmklubbene både analoge museer og digitale pionerer.


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Blant slunkne neonlys og rustne tannhjul

Z #4 1999: En maskinist på ferie. | kun utdrag

Filmkritikermanifest

Z #2 2016: Ut av det blå fikk jeg tilbud om å bli filmanmelder på heltid. NRK kastet meg ut på et felt jeg strengt tatt ikke hadde andre forutsetninger for å takle enn en stor filminteresse og formidlingsevne på radio. Du synes det er litt rart? Vel, avdøde Roger Ebert ble filmkritiker i Chicago Sun-Times på omtrent samme måte, uten sammenligning for øvrig. | kun utdrag

Volda ikke et nasjonalt filmakademi… men vi lever

Z #1 1986: Leserbrev fra studenter på videofordypninga, DH i Volda. | kun utdrag