Med tyggegummi og ståltråd mot en ny mediehverdag

Formidlingen av levende bilder vil i fremtiden foregå ved hjelp av langt mer avansert teknologi enn celluloid. Jørgen Kirksæther gjør her rede for hvorfor kontroll med, og sensur av for eksempel film vil være praktisk talt umulig i nær fremtid.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret

Relatert

Filmen og forbudet atter en gang

Av Mona Pedersen

Z #3 1997: Med regjeringens handlingsplan mot vold i billedmediene og forslag til ny «filmlov», [...] | kun utdrag

No exit – a bit of the good old ultraviolence

Av Carsten Ohlmann

Z #2 1994: Filmen er påvirket av virkeligheten – virkeligheten påvirkes av filmen – filmen er en [...] | kun utdrag

Film på kino og aldersgrenser

Av Tove Sivertsen

Z #2 1992: Det hersker en viss forvirring omkring aldersgrenser for barnefilm i Norge. Artikkelforfatteren, [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Av Gunnhild Øyehaug

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Av Hans Petter Blad

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag