Filmen og kunsten

For Walter Benjamin representerte filmen en trussel mot det tradisjonelle kunstbegrepet. Den hadde en revolusjonær karakter, og kunne bli et redskap for å endre hele kunstinstitusjonen. Filmen har imidlertid ennå ikke innfridd det potensialet Benjamin så i den, hevder Per Terje Naalsund i denne artikkelen.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 1997 Bestill nummeret



Relatert

Walter Benjamin og filmen

Z #1 1997: Walter Benjamin er nok mest kjent for artikkelen «Kunstverket i reproduksjonsalderen» [...] | kun utdrag

Privat: Visuell musikk – film som absolutt kunst

Z #3 1998: Kombinasjonen av musikk og film kan være mer enn musikkvideo. Musikken er helt sentral, både som [...] | kun utdrag

Kunst møter TV

Z #4 1992: Fjernsynet er vårt viktigste audiovisuelle medium. De fleste av oss konsumerer timevis av det, men [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Nils R. Müller – med vassturbin som innfallsvinkel…

Z #1 1995: Nils R. Müller, født 1921, har markert seg som en av norsk filmhistories mest produktive og [...] | kun utdrag

Humanistisk mediekunnskap – massemedia i fokus

Z #4 1987: Hans Fredrik Dahl intervjues av Richard Alm | kun utdrag

Om forbilder og klubben i mitt hjerte

Z #2 2013: «Jeg blir svett når noen blir kalt kvinnelig regissør eller kvinnelig fotograf, eller en film skal kalles kvinnefilm. At det skal være fokus på hvor mange kvinner det er foran eller bak kamera. Og at jeg, siden jeg altså er kvinne, helst skal ha kvinnelige forbilder. Kanskje spesielt fordi jeg har laget den filmen jeg har; en slags stillferdig feministfilm om en 15 år gammel jentes seksuelle oppåkning i den innestengte vestlandsbygda Skoddeheimen.»